Nå har høsten virkelig begynt å sette spor her hjemme, et lite vindpust i dag tidlig sendte alt løvet på et av trærne i hagen på en hvirvlende tur. Det var faktisk ganske fasinerende å se på. Jeg liker fargene og den friske luften om høsten, men det er det. Jeg er ikke noen tilhenger av regn, vind og frost, så med unntak av desember, så kunne vi godt gått direkte fra oktober til mai for min del. Men man kan jo ikke gå i hi heller, så man får ta med de årstidene vi får, og gjøre det beste utav dem. Så vi innviet høsten med en liten tur til nabolandet. Hadde vennetreff med fårikål. Alltid trivelig å treffes, selv om vi bor langt fra hverandre til vanlig.

Området Strømstad, Tanum m.m er rikt på fortidsminner, og jeg har alltid vært interessert i historie. Vi sørget for å få lagt inn noen utflukter rundt om i distriktet på de få dagene vi var der. Blomsholm-skipet, en gammel steinsetting. Skipet er 9 meter bredt og 41 meter langt. Det var nok ikke helt enkelt å manøvrere slike store steinblokker på den tiden. Men solid arbeid, skipet står enda. Det er også gravfelt og en steinring i området. Så her var det nok travelt i tidligere tider. Gravhauger med utsikt.

I Tanum finnes det store felt med helleristninger, og jeg syns det er spennende. Hva ville datidens mennesker formidle? Tross alt, disse rissningene i stein var mye mer arbeid enn å taste noen trykk på et keyboard eller telefon. Jeg tenker at de var viktige.

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Vi bodde på Daftø camping, og den kan anbefales. Stort og flott uteområde, og i hovedsesongen så er det både åpent basseng og fornøyelsespark. Vi valgte å dra i lavsesong, fredelig og rolig. Skogssti rundt campingen og sti nede ved sjøkanten. Butikk og spisemuligheter. Rent og ryddig, flotte hytter i alle størrelser. Ved skogsstien ligger det en utendørs gym, laget av naturlige materialer. Flere typer apparater og  trening for hele kroppen. Igrunn veldig greit for å opparbeide litt appetitt til fårikålen.

Det var pyntet til oktober, til halloween på hele campingplassen. Noen jeg syns var skikkelig artig. Jeg er jo av den formening at livet består av mest hverdager, så da får man feire de festdagene man finner. 🙂 Det er ikke mer handelsstandens fest enn hva man gjør det til selv. Minigolfbanen er nok bra “skummel” til vanlig, men var pynta enda mere opp nå. Utrolig flott bane. Jeg klarte å slå på meg en sånn hole-in-one, men kom dessverre halvveis nede på resultatlista likevel. Men gøy var det….og kjekt var det å styre skuta også, selv om jeg ikke fikk til noe fart på den 🙂

Det har blitt i stund siden sist innlegg. Livet skjer mens man gjør noe annet på et vis. Jeg er særdeles lite flink til å ha fokus på flere ting samtidig. Mange baller i lufta, da blir jeg stressa. Og stress genererer da evnen til enda dårligere fokus.

Men det har heldigvis ikke vært bare stress. Det har vært flere trivelige øyeblikk og naturlige stresslindrende objekter innimellom siden sist. Og et av mine beste talenter er jo å kunne fange opp disse øyeblikkene og bare kose meg med de.

Vi stilte som hundepassere for vakre Luna, da hun trengte et par ukers ferie hjemmefra. Luna er en kosehund, hun er fryktelig glad i å ligge på fanget og få kos og pelsterapi er et godt stressdempende middel for min del. Natur er en like god stressdempende medisin, som også fåes helt respetfritt. Luna er glad i naturen hun også. Og var ivrig med på turer. 

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Det ble mange nye lukter å snuse på, og feriehjemmet bydde nok på enkelte ting Luna ikke hadde gjort før.

Selv har vi ingen dyr, men vi er fryktelig glade i dem. Vi liker å farte rundt og gjøre ting spontant. Og tenker at dyr ikke trenger det stresset egentlig. Men det er veldig koselig å være feriekoloni for andres dyr. Lille Luna kjente vi godt fra før, og hun er bare god. Men hun har litt separasjonsangst, og fulgte etter for å forsikre seg om at vi bare skulle på do eller på kjøkken eller noe sånt. For å gå ut uten Luna kunne vi ikke gjøre.

Og på tur så var det viktig å snu seg for å sjekke at vi var med 🙂

Det ble innimellom litt langt for korte bein, og da er det jo praktisk å være såpass liten og lett at man får sitte på armen ei stund. Men alt i alt var det ikke mange og lange pustepauser som trengtes. Jeg er ikke så farlig som jeg ser ut som, står det på halstørkleet. Og det er faktisk helt sant. Hun er verdens minste, største koseklump. Men innimellom er det gøy å hente pinner og baller. Da er det full fart ei lita stund men så trengs en kosepause.

Luna ble inspirasjon til å gå noen helt nye turer også, selv om de fleste turene vi gikk var slike vi hadde gått mange ganger før.

Vi kom over et gammelt branntårn i skogen, nå fungerer det som utsiktstårn og det inneholder både kjøkken og soverom og det kan leies for overnatting. Utsikten var flott for oss tobeinte, Luna derimot var ikke så glad i alle trappene. Da var det nok adskillig mye mer interessant å se på båter. Og ifølge Luna så luktet det utrolig spennende og godt nede ved brygga…..selv la jeg ikke merke til noe lukt i det hele tatt. Takk for besøket Luna, det var kjempekoselig 🙂

I dag regner det i bøtter og spann, så dagen brukes til baking og innendørssysler. Dagen i går derimot var fin og solrik, og den ble brukt i skogen.

Tanken var matauk, mer spesifikt kantarelljakt. Jeg har et par steder hvor det kommer kantareller hvert år, men foreløpig var det ikke mulig å se snurten av dem. Leser i diverse soppgrupper på facebook at det har kommet en god del sopp andre steder i Norge, men det var tydeligvis litt for tidlig her. Men turer i skog og mark er trivelig allikevel, får ro i sjela og stress forsvinner. Konstaterte at humlene gjorde jobben sin som de viktige polinatorene de er. Hvitbladtistelen så ikke ut til å ha problemer med saken. Hvitbladtistel ble i tidligere tider brukt som sårhelende middel forresten. Naturen byr på så mye.

Jeg kunne sikkert ha plukket flere andre matplanter, villbringebærene var modne. Og de kan forvandles til verdens beste syltetøy. Geiteramsen sto rak langs grøftekantene. Den kan kokes til en smakfull og delikat saft. Eller til gele for den slags skyld.

Mjødurten sto like rank og duftet godt. Den ble mye brukt i tidligere tider, både medisinsk og som smakstilsetning i mjød, øl, vin osv. Kløver finnes over alt, og blomstene kan fint brukes i salater eller tørkes til te.

Skogen er en gullgruve av resurser, om man ønsker å lete og sanke. Men, det ble ikke noe sanking fra skogen på meg i går, jeg sanket heller litt fra kjøkkenhagen. Er det noen som ser hva dette er?

Det er ikke sukkererter. Det er reddikbelger. Når reddiken står for lenge så vokser den seg høy og danner belger. Mangfoldige belger på hver plante, noe som gir mye mer mat enn en enkel liten reddik. Så jeg lar flere av reddikplantene stå og vokse seg store.

Belgene smaker som en blanding av kål og sukkererter, jeg spiser de gjerne rå i salater, eller som i går, lettsteker de på panna sammen med urter. Anbefales virkelig.