Og det meste våkner til liv om våren. Til og med jeg.

I vinter har jeg hatt et sånt meh-forhold til hele internetten, men til gjengjeld så er jeg helt oppdatert når det kommer til serier på televisjonen.

Heldigvis har vi rukket å gjøre mer enn å bare glo på tittekassa, feiret jul blant annet, og der fikk jeg Disney on ice-billetter i julegave av ene prinsessa mi….hun hadde lyst på en jentemimrekveld, med meg og søsteren. Og selv om vi er blitt voksne hele gjengen, så er fortsatt Disney on ice veldig magisk.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Før jul rakk vi en kjærestetur til London, gubben min og meg. Det er år og evigheter siden sist jeg var i London…sist jeg var der var før allment internett… Så jeg var litt spent på om jeg ville klare å finne veien ut døra omtrent, men det gikk knirkefritt. Appen Citymapper var gull verdt, og byen besto av enormt mange høflige, blide og hjelpsomme mennesker.

Gubben hadde aldri vært i London før, men han stortrivdes, både med storby, liv og røre…. han som vanligvis liker det fredelig og rolig på bygda.

Grunnen til at vi ikke har reist så mye med fly de siste årene, har vært flyskrekk. Men den bestemte vi oss for å gripe fatt i, å gjøre noe med. Flyturen til London gikk veldig greit, hjem igjen ble det en bumpy ride som kapteinen kalte det…vi overlevde det også. 🙂

Jeg hadde mye jeg ville både se og gjøre i London, vi rakk mye på de 3 fulle dagene vi hadde der, men på langt nær alt. Offentlige museer er gratis, og inneholder ofte enorme samlinger. Vi rakk innom både British Museum, Science Museum, Natural history museum, Queens house og the Maritime museum før vi gikk tomme for museumstid. Rosetta-steinen.

Vi fikk med oss typiske markeder, Covent garden, Big Ben, Piccadilly, julelys i Oxford Street og alt det derre, samt en fantastisk opplevelse i The London Dungeons. Og en veldig trivelig kveld på julemarkedet i Hyde Park. Der utfordret jeg høydeskrekken og kjørte verdens største flyttbare Pariserhjul. London eye vs Pariserhjulet i Hyde Park. Skyene var bittelitt truende et lite øyeblikk, men generelt sett var vi veldig heldige med været. Inne på julemarkedet var det en is-skulptur utstilling basert på Alice i eventyrland, den var også rimelig magisk.

Det blir nok ikke siste turen til London.

Men først blir det Italia-tur, som også var inni en julegave, så får vi bare se hva året bringer av opplevelser og eventyr.

Nå har høsten virkelig begynt å sette spor her hjemme, et lite vindpust i dag tidlig sendte alt løvet på et av trærne i hagen på en hvirvlende tur. Det var faktisk ganske fasinerende å se på. Jeg liker fargene og den friske luften om høsten, men det er det. Jeg er ikke noen tilhenger av regn, vind og frost, så med unntak av desember, så kunne vi godt gått direkte fra oktober til mai for min del. Men man kan jo ikke gå i hi heller, så man får ta med de årstidene vi får, og gjøre det beste utav dem. Så vi innviet høsten med en liten tur til nabolandet. Hadde vennetreff med fårikål. Alltid trivelig å treffes, selv om vi bor langt fra hverandre til vanlig.

Området Strømstad, Tanum m.m er rikt på fortidsminner, og jeg har alltid vært interessert i historie. Vi sørget for å få lagt inn noen utflukter rundt om i distriktet på de få dagene vi var der. Blomsholm-skipet, en gammel steinsetting. Skipet er 9 meter bredt og 41 meter langt. Det var nok ikke helt enkelt å manøvrere slike store steinblokker på den tiden. Men solid arbeid, skipet står enda. Det er også gravfelt og en steinring i området. Så her var det nok travelt i tidligere tider. Gravhauger med utsikt.

I Tanum finnes det store felt med helleristninger, og jeg syns det er spennende. Hva ville datidens mennesker formidle? Tross alt, disse rissningene i stein var mye mer arbeid enn å taste noen trykk på et keyboard eller telefon. Jeg tenker at de var viktige.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Vi bodde på Daftø camping, og den kan anbefales. Stort og flott uteområde, og i hovedsesongen så er det både åpent basseng og fornøyelsespark. Vi valgte å dra i lavsesong, fredelig og rolig. Skogssti rundt campingen og sti nede ved sjøkanten. Butikk og spisemuligheter. Rent og ryddig, flotte hytter i alle størrelser. Ved skogsstien ligger det en utendørs gym, laget av naturlige materialer. Flere typer apparater og  trening for hele kroppen. Igrunn veldig greit for å opparbeide litt appetitt til fårikålen.

Det var pyntet til oktober, til halloween på hele campingplassen. Noen jeg syns var skikkelig artig. Jeg er jo av den formening at livet består av mest hverdager, så da får man feire de festdagene man finner. 🙂 Det er ikke mer handelsstandens fest enn hva man gjør det til selv. Minigolfbanen er nok bra “skummel” til vanlig, men var pynta enda mere opp nå. Utrolig flott bane. Jeg klarte å slå på meg en sånn hole-in-one, men kom dessverre halvveis nede på resultatlista likevel. Men gøy var det….og kjekt var det å styre skuta også, selv om jeg ikke fikk til noe fart på den 🙂

Jeg elsker å oppleve nye steder, men mest av alt er jeg glad i å reise i eget land og i våre nærmeste naboland.

Det blir vanligvis flere småturer rundtomkring her hjemme på bjerget i løpet av året og i år ble vi invitert med på båttur av datter og svigersønn, så da fikk jeg oppleve for meg et ganske nytt sted på en helt ny måte. Jeg har vært både på Hvaler og langs den svenske vestkysten flere ganger, men aldri med båt.

Første stopp på turen ble Kosterøyene, store deler av Kosterøyene er en marin nasjonalpark. Najonalparken deles med Norge, og på norsk side inngår området Ytre Hvaler i nasjonalparken. Over 6000 ulike arter har tilhold i dette området. Vi traff ikke på alle, men det lå iallefall mange seler på skjærene og solte seg. Vi lot selene få sole seg i fred, og satte kurs mot andre holmer og skjær istedet.  Det er et veldig populært område for båtfolket, her finnes ly for vær og vind, og på flere av holmene er det satt opp toaletter. Til tross for fryktelig mange båter på en god dag, så var det svært lite søppel å finne. Båtfolket er flinke sånn sett. 🙂 Vi var heldige med været, sol og varme alle dagene vi var på sjø og skjær. Men det regnet litt de to dagene vi valgte å dra inn til fastland for å proviantere litt.

Det ble noen badeturer, og det var bare herlig når det var varmt. 20 grader i vannet er akseptabelt. Og for aller første gang i mitt liv så fikk jeg hilst på brennmanet….på litt for nært hold.

Vi dro såpass lang syd som til Väderöarna, en gruppe holmer og skjær med både vertshus og gjestehavn, men det er ingen fastboende her. I tidligere tider var det bebodd, både av loser og fyrvoktere. Utsynet mot vest var magisk i solnedgangen.

Vi hadde stort sett med oss niste ombord og valgte å grille i kveldinga. Men vi koste oss ute å spiste et par ganger også, bl.a nydelige lokale sjøkreps.

Jeg fikk god farge på turen, bl.a røde striper etter brennmanet og blåmerker etter krangling med glatt trapp…. men alt i alt en utrolig flott tur som jeg koste meg med hvert eneste sekund…. minus de tre sekundene i trappa forresten.Siste overnatting på turen ble på Hvaler, og også her var det flott. Mange lune viker og småstrender rundtom. Og på Nordre Sandøy ligger det en alldeles koselig kafe, Makø kafe og gård.  Den kan anbefales. God mat til gode priser.

Ha en fortsatt fin sommer 🙂

Helga bød på nye utflukter, og vi stoppet innom flere steder på vei til telting i hagen og grillkveld med flotte folk.

Et av stoppestedene ble eventyrlige Villa Fridheim, rene eventyrhuset….bokstavlig talt. Glad som jeg er i historie, arkitektur og eventyr, så var jo dette en perfekt stopp for min del.

Villa Fridheim ble bygget i årene 1890-1892, og ble oppført for trelasthandler Svend Haug, en kar som startet med omtrent to tomme hender og arbeidet seg opp og fram. Dessverre døde han før boligen ble ferdig, men hans enke og barn bodde her i flere år. Siden ble boligen brukt til hotell fram til 1960. Nå er boligen fredet. Nå rommer boligen noe eventyrlig.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Eventyrutstillinger, flerfoldige malerier etter eventyr samlet av Asbjørnsen og Moe, flotte tablåer av kjente eventyr som Rødhette, Pannekaka, Snøhvit og Hans og Grete ++, tittevinduer og rom som tar deg med inn i en magisk verden blant nisser, tusser og troll.

Tårnet gir utsikt over mange blåner. Og akkurat nå er dører og vinduer ut fra tårnet stengt på grunn av Tårnfrid, en tårnfalk (fredet art) som har bygget bo der. Hun var ikke å se mens jeg myste gjennom ruta, men håper hun oppdrar en ny generasjon tårnfalk på dette eventyrlige stedet.

Utsikt fra tårnet.

Pannekake på rømmen.

Tommelise.

Rødhette

Trollmøte.

Uteområdet var også vakkert, selv ble jeg ganske fasinert over en skulptur av et tre, med grener som hender. Ansikter i alle varianter var fanget i treet…på en måte..Hallen

Villa Fridheim er en perle i Krødsherad, rett utenfor Noresund. Absolutt verdt et stopp. Her finnes både gamle og nye utstillinger, og stedet har en liten kafe som byr på mat og drikke som kan nytes i Fru Teas salong med utsikt over Krøderfjorden.

Biehotellet jeg fant i hagen på Fridheim har muligens åpent for langbeinte bier med liten kropp også…

Vi er relativt enkle mennesker, iallefall i noen sammenhenger. Og noe av det kjekkeste vi gjør er å farte rundt i vårt vakre land, se gamle kulturminner, oppleve nye steder, og nyte vår friske og flotte natur.

Vi sover i bilen, telt eller hengekøye for den sags skyld. Har med en gassbrenner og grill og nistemat. Vi spiser ute stort sett daglig.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Det er sjelden vi spiser inne, som på kafeer og restauranter, noe skyldes feriebudsjettet som oftest ligger på billigere enn billig, og noe skyldes magen som ofte slår seg vrang om jeg forer den med “feil” mat.

Forrige uke bestemte vi oss for en spontan tur da en St.Hans markering vi skulle på brått ble avlyst. Planen var over fjellet mot Hallingskarvet, ned til Flåm, sørover og inn til Vøringsfossen over Geilo og hjematt. Den ble ikke helt sånn.

Men det er ingen grunn til å bekymre seg over ting en ikke får gjort noe med. På grunn av stengt tunell ble det nordover fra Flåm om Lærdal og Hemsedal, siden fant vi Langsua nasjonalpark som virkelig anbefales. Et magisk skue, selv i småregn.

Uteserveringen ble tillaget under paraply.

Langsua byr på flott fjellnatur og et rikfoldig dyre- og planteliv. Mangfoldige lettgådde turstier og også en god del mer krevende turer.

Vi tilbrakte også en natt litt vest for Hallingskarvet, fant en flott perle rett ved elva.

Her svevde ørna rett over oss. Uteserveringen her var heldigvis regnløs, og også her gikk det tursti.

Med en grei, oppblåsbar madrass går det fint å sove i Volvo bobil. Vi sov godt alle nettene, i fred og ro med kun naturen som nabo.

Volvo bobil sov ekstra godt denne første natta, så godt at vi måtte tilkalle vekkehjelp fra Viking…. tror nok aldri vi glemmer å slå av tenninga igjen, når vi skulle åpne vinduet før kvelden….

Og siden Volvo forsov seg, så ble altså tunellen sørover stengt før vi rakk igjennom. Men Flåm, fjorden og båtene var en vakker trøst. Lærdalstunellen var åpen, og Lærdal med Lærdalsøyri er et nydelig sted. Jeg fikk kjøpt lokale jordbær fra Lærdal, og de kan anbefales de også.

Vi valgte å kjøre nedover Hemsedal, jeg husket Rjukandefossen fra en tidligere tur, så den fikk bli erstatning for Vøringfoss denne gangen. Rjukandefoss er også et mektig skue, og den vesle turstien inn er enkel å gå.

Siste natta tilbrakte vi rundt Kittilsbu i Gausdal.

Vi kjørte opp i fjellet fra Valdressiden og krysset over mot Gausdal. Også et stykke med fantastisk natur man kan anbefale. Det var også enormt mange flotte steder her hvor man kunne fricampe. Velholdte og rene, men gode gammeldagse utedoer var det også 🙂

St. Hans natta ble tilbrakt rett i nærheten av Kittilsbu røykeri, og jeg angret nesten på at jeg ikke hadde kjøpt med fisk fra samvirkelaget på Dokka, for røykeriet var utstyrt med oppskrift på verdens beste røykte fisk.

Men vi hadde ikke med oss fiskeutstyr, så utemiddagen her ble karbonader på grill.

Været viste seg fra godsiden, så den magiske St.Hansnatta bød på sol over vannet.

Dagen etter ble det hjemtur i like vakkert vær vi stoppet en liten tur hos Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad og duftet litt på blommorna. Siste uteserveringen ble inntatt på en rasteplass ved Mjøsa.

Der var det ikke like idyllisk, ikke vet jeg hvem som hadde ansvaret for renovasjon og vedlikehold, men for min del så det ut til at ingen hadde det. Søppelet fløt, toalettet var stengt og lekeapparat var nedgrodd av gress.