Rene skattekisten

Etter et par år hvor ene arvingen flyttet hjem ei stund, på let etter en leilighet nærmere her, så har jeg fått hobbyrommet mitt tilbake. Arvingen har flytta et par mil unna, noe som for moderen er mye kjekkere enn på andre kanten av landet.

Alt hobbyutstyret mitt ble stuet inn i skap og hyller der det tilfeldigvis var ledig plass, og tatt fram sånn litt etter litt ved behov. Noe som har resultert i et voldsomt rot i det meste av hobbysaker.

Nå har jeg endelig fått sortert det meste og fått det tilbake inn på hobbyrommet på mer eller mindre faste plasser. Tegneutstyr, sy og broderiutstyr, strikke og hekleutstyr osv …det siste som gjenstår er perlene…har grudd litt for å gå i gang der…. Det er utrolig mye, og alt er stort sett bittesmått.

Smykkelaging er en kjær hobby, men den har vært på mer eller mindre vent i et par år nå. Jeg gleder meg til å komme i gang igjen når jeg har gjenvunnet oversikten.

Jeg bruker all slags perler, av halvedelstener, krystaller, glass, plast, tre og metall. Tilogmed noen hjemmelagede av fimoleire.  Forhåpentligvis tar det ikke så alvorlig lang tid å få sortert alt.

Kanskje kan jeg begynne å selge litt på messer og lignende igjen, det blir man ikke rik av for å si det sånn, men man treffer iallefall veldig mange trivelige mennesker.

Jeg liker i grunnen best å lage armbånd, mye fordi det er det jeg helst bruker selv også, og da aller helst slike med strikk. Kjeder og smykker brukes hovedsakelig bare til penbruk, og mine sarte ører takler ikke så godt ørepynt.  Jeg er glad i farger, og går ofte fargerikt kledd, og da er det jo kjekt med tilbehør som kan matche enhver farge.

Jeg fant en gammel perlevev blant hobbyutstyret også, den hadde jeg helt glemt at jeg hadde, så gleder meg til å ta den i bruk. Blir nok noen spennende prosjekter etterhvert.

Naturen er full av gull

I dag regner det i bøtter og spann, så dagen brukes til baking og innendørssysler. Dagen i går derimot var fin og solrik, og den ble brukt i skogen.

Tanken var matauk, mer spesifikt kantarelljakt. Jeg har et par steder hvor det kommer kantareller hvert år, men foreløpig var det ikke mulig å se snurten av dem. Leser i diverse soppgrupper på facebook at det har kommet en god del sopp andre steder i Norge, men det var tydeligvis litt for tidlig her. Men turer i skog og mark er trivelig allikevel, får ro i sjela og stress forsvinner. Konstaterte at humlene gjorde jobben sin som de viktige polinatorene de er. Hvitbladtistelen så ikke ut til å ha problemer med saken. Hvitbladtistel ble i tidligere tider brukt som sårhelende middel forresten. Naturen byr på så mye.

Jeg kunne sikkert ha plukket flere andre matplanter, villbringebærene var modne. Og de kan forvandles til verdens beste syltetøy. Geiteramsen sto rak langs grøftekantene. Den kan kokes til en smakfull og delikat saft. Eller til gele for den slags skyld.

Mjødurten sto like rank og duftet godt. Den ble mye brukt i tidligere tider, både medisinsk og som smakstilsetning i mjød, øl, vin osv. Kløver finnes over alt, og blomstene kan fint brukes i salater eller tørkes til te.

Skogen er en gullgruve av resurser, om man ønsker å lete og sanke. Men, det ble ikke noe sanking fra skogen på meg i går, jeg sanket heller litt fra kjøkkenhagen. Er det noen som ser hva dette er?

Det er ikke sukkererter. Det er reddikbelger. Når reddiken står for lenge så vokser den seg høy og danner belger. Mangfoldige belger på hver plante, noe som gir mye mer mat enn en enkel liten reddik. Så jeg lar flere av reddikplantene stå og vokse seg store.

Belgene smaker som en blanding av kål og sukkererter, jeg spiser de gjerne rå i salater, eller som i går, lettsteker de på panna sammen med urter. Anbefales virkelig.

 

 

Tur til Los Verandas

Det ble en tidlig sommer i år, den kom i mai. Så det er bare å krysse fingrene for noen fortsatt fine og varme dager.

I mai hadde jeg i grunnen nok med å rydde bort vintertøy og finne fram norske flagg. Det ble ikke så mange sommerforberedelser. Men endelig, nå er det sommer på verandaen her. Nå gjelder det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på godværsdagene.

Det er rent magisk å sitte på altanen med en kaffekopp i morgengryet og høre på fuglene som kvitrer og kurrer i skogen ved siden av.

Et år startet duejakta klokka 7 om morgenen i skogen ved siden av….det var ikke så magisk.

Jeg ante fred og ingen faren, jeg ante iallefall ikke noe om duejakta….

Inne i huset er det mest vintage og ekte planter, på verandaen er det retro og fake så det holder. Jeg har kjøpt så mange flotte planter opp igjennom, men jeg får ikke noe til å trives under tak på verandaen. Så det har jeg gitt opp, heldigvis finnes plastic fantastic 🙂

Noe fra Rusta, noe fra gjenbruk og en del fra Temu.

Veggskilt og dekorasjoner er fra Temu og gjenbruk.

Jeg er glad i 70tallet, nostalgiker som jeg er, og følte for å reflektere dette på veradaveggen.

Hjemme hos oss er det avslappet atmosfære, jeg er allergisk mot stress. Omtrentlig bokstavelig talt. Jeg får massevis av unødvendige vondter i kroppen om det blir for mye stress og kaos i perioder.

Og jeg henger fortsatt igjen i den tiden hvor det ikke var nødvendig å avtale audiens før besøk, så her er alle hjertelig velkomne både med og uten telefonavtale først.

Kaffe har vi alltid, og har besøket ekstra flaks, så har vi kanskje en kakebit eller noe attåt. Så kan vi prate om løst og fast, eller bare sitte i fred og ro og høre på fuglene…de har mye å prate om for tiden.

Jeg er et sommermenneske, som setter pris på både vår og høst….vinteren derimot er kun vakker når nysnøen drysser utafor ruta på julekvelden…

Jeg håper drømmefangeren klarer å fange en liten drømmesommer til meg.

Neste prosjekt blir å finne fram hengekøya, for den er også digg å avstresse hverdagen i 🙂

Ut på eventyr

Helga bød på nye utflukter, og vi stoppet innom flere steder på vei til telting i hagen og grillkveld med flotte folk.

Et av stoppestedene ble eventyrlige Villa Fridheim, rene eventyrhuset….bokstavlig talt. Glad som jeg er i historie, arkitektur og eventyr, så var jo dette en perfekt stopp for min del.

Villa Fridheim ble bygget i årene 1890-1892, og ble oppført for trelasthandler Svend Haug, en kar som startet med omtrent to tomme hender og arbeidet seg opp og fram. Dessverre døde han før boligen ble ferdig, men hans enke og barn bodde her i flere år. Siden ble boligen brukt til hotell fram til 1960. Nå er boligen fredet. Nå rommer boligen noe eventyrlig.

Eventyrutstillinger, flerfoldige malerier etter eventyr samlet av Asbjørnsen og Moe, flotte tablåer av kjente eventyr som Rødhette, Pannekaka, Snøhvit og Hans og Grete ++, tittevinduer og rom som tar deg med inn i en magisk verden blant nisser, tusser og troll.

Tårnet gir utsikt over mange blåner. Og akkurat nå er dører og vinduer ut fra tårnet stengt på grunn av Tårnfrid, en tårnfalk (fredet art) som har bygget bo der. Hun var ikke å se mens jeg myste gjennom ruta, men håper hun oppdrar en ny generasjon tårnfalk på dette eventyrlige stedet.

 

Utsikt fra tårnet.

Pannekake på rømmen.

Tommelise.

Rødhette

Trollmøte.

Uteområdet var også vakkert, selv ble jeg ganske fasinert over en skulptur av et tre, med grener som hender. Ansikter i alle varianter var fanget i treet…på en måte..Hallen

Villa Fridheim er en perle i Krødsherad, rett utenfor Noresund. Absolutt verdt et stopp. Her finnes både gamle og nye utstillinger, og stedet har en liten kafe som byr på mat og drikke som kan nytes i Fru Teas salong med utsikt over Krøderfjorden.

Biehotellet jeg fant i hagen på Fridheim har muligens åpent for langbeinte bier med liten kropp også…

 

 

 

 

 

Veien blir til mens man går

Etter 10 dager og hele to innlegg på bloggen, så er det vel på tide å presentere seg litt. Jeg hadde og har veldig lyst til å skrive litt, litt mer enn hva jeg har gjort i allefall. Det har vært litt travle dager, har hjulpet til med to flyttelass og fikk alvorlig vondt i ryggen. Orket verken å sitte eller ligge, og konsentrasjon og kreativitet blomstret ikke akkurat.

Men ukrutt forgår ikke så lett het det i gamle dager da jeg var ung.

Jeg har nådd i de fabelaktige 50åra med god margin, er gift, bosatt på bygda på østlandet, men oppvokst i byen på vestlandet. Og jeg trivs både i bygd og by. Jeg er veldig “ja takk, begge deler”

Jeg har 3 voksne barn, som alle har flyttet for seg selv. Og styrer tiden som jeg vil selv. Tidligere jobbet jeg med barn og autisme, men ble syk for drøye 10 år siden. Og det var en veldig omveltning i livet, men man må ha evnen til å tilpasse seg, og man bør prøve å fylle dagene med ting som gjør en godt.

Bloggen her kommer nok til å handle om saker jeg liker, ting jeg er opptatt av, hobbyer og interesser, turer og opplevelser, kosthold, oppskrifter og vekttap, bøker og serier, og litt om livet i det daglige.

Jeg er ganske over gjennomsnittet glad i vintage interiør, og omtrent alt jeg eier er kjøpt brukt. Gjenbruk er gull i min verden. Min periode er i all hovedsak 1965-1975, elsker det som er eldre også, og også det som strekker seg inn på 80tallet, men for at husrommet her ikke skulle bli så altfor kaotisk så prøver jeg å holde meg til den stilperioden.

Ikke alle syns 70tallet er like vakkert, men jeg digger det, fargene, mønstrene, stemningen. Jeg bruker kanskje ikke fullt så mange heldekkende mønstre på alt av interiør og vegger som da, det blir litt for bråkete tilogmed for meg.

Alltid på utkikk etter et blikkfang fra den tiden.

Jeg er også veldig glad i kreative sysler, strikke/hekle, geriljabroderi, lage smykker, fotografere, bake og så skriver jeg litt. Forhåpentligvis blir det en bok en dag. Jeg tegner litt, øver meg på å lage blomster i gele, liker å gå turer, være i naturen og reise rundt i landet vårt. Leser endel bøker og ser serier på tittekassa.

Kosthold er viktig for meg, det hjelper til med å holde kroppen min sånn noenlunde frisk, iallefall mye friskere enn hva jeg var for noen år siden. Kostholdet har også hjulpet meg betydelig ned i vekt.

Jeg har valgt et lavkarbokosthold. Fastlegen anbefalte meg å prøve, jeg har hatt store mageproblemer og store vektproblemer. Opplevde bedring omtrent over natta i forhold til magevondtene, så siden har det vært relativt enkelt å holde seg til dette kostholdet. Alternativet for min del er smerter. Siden det er et permanent kosthold og livet fortsatt byr på mange festdager som jeg vil kunne kose meg med uten å få vondt av det, så har jeg eksperimentert fram mange gode løsninger….og noen totalt mislykkede.

At jeg har slanket vekk en hel person har selvsagt også hjulpet på formen, mest på utholdenhet og evnen til å gå langt. Jeg har alltid likt å gå langt, også da jeg var på det største. Men det var mye tyngre da, enn hva det er nå.

Hverdagsmaten består absolutt ikke av festmat og kaker, den består av veldig mye grønt og rene proteiner.

Jeg fotografere mye, men til tross for at jeg har et flott kamera, så bruker jeg oftest telefonen til det. Bruker telefonen minst til å telefonere med faktisk, siden jeg ikke er så glad i å prate i telefon… Dette matrelaterte bildet er tatt med telefon, på en hengekøyetur opp i de dype skoger. Bildet vant førstepremien i opplysningskontoret for frukt og grønt sin konkurranse, og jeg vant en kjøkkenmaskin som kostet mer enn boutgiftene mine… kjempeflaks, for den trengte jeg virkelig.

Jeg trivs veldig godt utendørs, opp på fjellet, ut mot havet, inn i skogen eller rett og slett bare langs en vei. Jeg liker og farte rundt, se på gamle bygninger, minnesmerker, historiske steder, naturformasjoner, plante og dyreliv. Jeg har en sånn bøtteliste som det heter på norsk, bucketlist, og på den står det bl.a besøke alle stavkirker i Norge…jeg jobber med saken 🙂

Så framover vil jeg dele oppskrifter, matprat, interiør, håndarbeidsprosjekter, turer i fjern og nær, opplevelser, god bøker og kanskje et og annet skriveri.

Vi får se.

Veien blir til mens man går…

 

 

Favorittbrød lavkarbo

Jeg spiser et lavkarbokosthold, det har jeg gjort i nærmere 15 år. Jeg startet etter råd fra fastlege, både på grunn av vekt og på grunn av helse. Jeg har en mage som er meget sær, noe det tok tid å forstå. Det kom veldig snikende, ingen akutt hendelse. Jeg kan til tider fortsatt slite med magen, men i mye mindre grad enn tidligere. Og jeg forstår mer hvorfor og det er jo positivt. Det betyr at jeg kan jobbe med det iallefall.

Da jeg startet med dette kostholdet så fantes det omtrent ingen produkter innen denne kategorien, men det gikk greit. De siste årene har det heldigvis dukket opp veldig mange alternativer og det gir muligheten til et enda større mangfold i kostholdet.

Jeg har aldri vært den største brødspiseren, men innimellom er det godt med brød. Og mannen min er brødavhengig, så brød har det blitt bakt en god del av opp igjennom årene. Men det tok flere år før jeg fant fram til et brød jeg syns er virkelig godt.

Jeg baker tre brød i slengen, siden det er det som går inn i stekeovnen min. Noen av produktene er dyre i innkjøp, men de er drøye i bruk og rekker til mange brød. Per stykk så vil et brød i normal brødstørrelse ligge på mellom 30 og 40 kroner, noe som ikke er alvorlig forskrekkende.

Annes Favorittbrød (3 brød)

7 dl vann

1 dl smaksnøytral olje

3 ss eddik

60 gr eggehvitepulver

4 egg

1 ss salt

1 ss finesse

1 ss natron

3 ts bakepulver

1,5 pose tørrgjær

30 gr fiberhusk

75 gr avfettet linfrømel

75 gr bambusfiber

1 ts guargum

Vann og eggehvitepulver vispes luftig i maskina, tilsett salt, eddik og finesse.

Ha så i egg og olje, visp godt.

Deretter blandes resten av det tørre i, og la deigen eltes godt i noen minutter.

Fordeles i 3 bakepapirkledde brødformer. Form brød ved hjelp av en slikkepott, jeg dypper den i vann og glatter ut brødene.

Strø gjerne litt valmue og/eller sesamfrø på toppen.

Brødene fyller ikke så mye av formen, men de hever godt i ovnen. Trenger ikke forhåndsheves.

Stek brødene på 200 grader i 90 minutter.

Brødene er veldig fiberrike og metter godt. Innimellom tilsetter jeg frøblanding fra Eldorado på slutten av eltingen.

De “rare” ingrediensene, som guargum, eggehvitepulver, bambusfiber, linfrømel må jeg bestille på nett. Mulig de finnes i større helsekostbutikker i større byer, men de er ikke  få tak i her på bygda.

Guargum gir et mer elastisk brød, men kan droppes. I stedet for eggehvitepulver så kan man bruke eggehvite, men da må man bruke mye mindre vann. Det gjorde jeg i starten, men ble så mange eggeplommer til overs.

Finesse er et søtningsmiddel som gir et lite puff i gjæren slik at brødet hever godt.

Ha en riktig god frokost alle sammen 🙂

 

 

Volvo bobil

Vi er relativt enkle mennesker, iallefall i noen sammenhenger. Og noe av det kjekkeste vi gjør er å farte rundt i vårt vakre land, se gamle kulturminner, oppleve nye steder, og nyte vår friske og flotte natur.

Vi sover i bilen, telt eller hengekøye for den sags skyld. Har med en gassbrenner og grill og nistemat. Vi spiser ute stort sett daglig.

Det er sjelden vi spiser inne, som på kafeer og restauranter, noe skyldes feriebudsjettet som oftest ligger på billigere enn billig, og noe skyldes magen som ofte slår seg vrang om jeg forer den med “feil” mat.

Forrige uke bestemte vi oss for en spontan tur da en St.Hans markering vi skulle på brått ble avlyst. Planen var over fjellet mot Hallingskarvet, ned til Flåm, sørover og inn til Vøringsfossen over Geilo og hjematt. Den ble ikke helt sånn.

Men det er ingen grunn til å bekymre seg over ting en ikke får gjort noe med. På grunn av stengt tunell ble det nordover fra Flåm om Lærdal og Hemsedal, siden fant vi Langsua nasjonalpark som virkelig anbefales. Et magisk skue, selv i småregn.

Uteserveringen ble tillaget under paraply.

Langsua byr på flott fjellnatur og et rikfoldig dyre- og planteliv. Mangfoldige lettgådde turstier og også en god del mer krevende turer.

Vi tilbrakte også en natt litt vest for Hallingskarvet, fant en flott perle rett ved elva.

Her svevde ørna rett over oss. Uteserveringen her var heldigvis regnløs, og også her gikk det tursti.

Med en grei, oppblåsbar madrass går det fint å sove i Volvo bobil. Vi sov godt alle nettene, i fred og ro med kun naturen som nabo.

Volvo bobil sov ekstra godt denne første natta, så godt at vi måtte tilkalle vekkehjelp fra Viking…. tror nok aldri vi glemmer å slå av tenninga igjen, når vi skulle åpne vinduet før kvelden….

Og siden Volvo forsov seg, så ble altså tunellen sørover stengt før vi rakk igjennom. Men Flåm, fjorden og båtene var en vakker trøst. Lærdalstunellen var åpen, og Lærdal med Lærdalsøyri er et nydelig sted. Jeg fikk kjøpt lokale jordbær fra Lærdal, og de kan anbefales de også.

Vi valgte å kjøre nedover Hemsedal, jeg husket Rjukandefossen fra en tidligere tur, så den fikk bli erstatning for Vøringfoss denne gangen. Rjukandefoss er også et mektig skue, og den vesle turstien inn er enkel å gå.

Siste natta tilbrakte vi rundt Kittilsbu i Gausdal.

Vi kjørte opp i fjellet fra Valdressiden og krysset over mot Gausdal. Også et stykke med fantastisk natur man kan anbefale. Det var også enormt mange flotte steder her hvor man kunne fricampe. Velholdte og rene, men gode gammeldagse utedoer var det også 🙂

St. Hans natta ble tilbrakt rett i nærheten av Kittilsbu røykeri, og jeg angret nesten på at jeg ikke hadde kjøpt med fisk fra samvirkelaget på Dokka, for røykeriet var utstyrt med oppskrift på verdens beste røykte fisk.

Men vi hadde ikke med oss fiskeutstyr, så utemiddagen her ble karbonader på grill.

Været viste seg fra godsiden, så den magiske St.Hansnatta bød på sol over vannet.

Dagen etter ble det hjemtur i like vakkert vær vi stoppet en liten tur hos Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad og duftet litt på blommorna. Siste uteserveringen ble inntatt på en rasteplass ved Mjøsa.

Der var det ikke like idyllisk, ikke vet jeg hvem som hadde ansvaret for renovasjon og vedlikehold, men for min del så det ut til at ingen hadde det. Søppelet fløt, toalettet var stengt og lekeapparat var nedgrodd av gress.