I forrige innlegg skrev jeg om vektnedgangen min, i dette innlegget vil jeg skrive litt om kostholdet.

Jeg har opp igjennom årene hatt endel mageproblemer, og jeg har også hatt overvekt siden jeg var liten. Hvorvidt det finnes en sammenheng der skal jeg ikke uttale meg om, men når jeg endret kosthold fra et noenlunde sunt kosthold (med noen mindre sunne perioder innimellom) til et blodsukkerstabiliserende kosthold, så forsvant både mageproblemer og kiloer i ganske stor grad.

Et blodsukkerstabiliserende kosthold er igrunn bare et annet ord for lavkarbokosthold, men det er et ord som ikke leder til like mange stigma. Jeg droppet de fleste ultraprosesserte matvarer, lenge før det kom på moten. Det var min gamle, flotte fastlege som introduserte meg for dette kostholdet, og min nye like flotte fastlege støtter også opp under dette. Takk skal dere ha, forevig takknemlig for den støtten. (tomateldorado)

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Jeg brenner veldig for å fjerne stigma rundt lavkarbokosthold. Det er ikke smør på flesk faktisk. Man kan selvsagt spise smør på flesk og kalle det lavkarbo, for det er jo lavt på karbohydrater, men det er som å si at de med et såkalt vanlig kosthold spiser berlinerboller til frokost hver dag…. vi vet alle at de fleste ikke gjør det…

Det som endret seg aller mest i mitt kosthold var økningen av grønnsaker. Jeg byttet veldig mye brød med grønnsaker, jeg byttet all frukt med grønnsaker og jeg byttet pasta/ris/potet med grønnsaker. Økningen i grønt var markant, og jeg spiste relativt mye grønt tidligere også. Økningen i fett var marginal, jeg byttet fra lettmargarin, lettmajones, lettrømme osv, til vanlig smør, majones, seterrømme. Jeg økte ikke mengden jeg spiste, jeg bare byttet. Utover dette får jeg fett inn via frø, kjerner, nøtter, olivenolje og fra proteinkildene mine, rent kjøtt, ren fisk, kylling, egg, skalldyr osv. Jeg har ikke økt proteininntaket heller.

(ovnsbakt fisk)

Jeg praktiserte fra dag1, spis til du er mett “regelen” og prøvde så godt jeg kunne å følge den enda viktigere “regelen” -ikke spis før du er sulten.  Noe som faktisk ikke var helt enkelt, mange år med lite mat og ofte hadde rett og slett ødelagt sulten/mett følelsen min. Men heldigvis så har jeg fått disse følelsene tilbake nå. Det viktigste måltidet er ikke nødvendigvis frokosten, de viktigste måltidene er de som spises når man er sulten.

(ovnsbakt nepe)

Noe annet som ble viktig, var planlegging og prepping. Enda mer den gangen jeg startet enn nå, for nå har det faktisk begynt å komme dugelige alternativer i vanlige matvarebutikker. Når man lager ting fra bunnen av så tar det ofte litt lengre tid. Men ikke alltid så lang tid man tror heller. Suppe er et godt eksempel på det. Toropose, rør ut i vann, småputre 10 minutter og gjerne tilsett ett eller annet sånn at det smaker noe…. eller kok opp litt vann, buljong og krydder ha i en blomkål i biter. Kok i 10 minutt, stavmiks og tilsett fløte til passe tykkelse. Tar omtrent like lang tid, sistnevnte smaker mye bedre og er garantert sunnere.

Brød baker jeg i bulk, det tar meg 20 minutter og lage deig for tre brød. Og det tar litt tid å steke dem, men de klarer fint å være inni ovnen uten konstant tilsyn, så det er tid jeg bruker på noe annet. (grovt frøbrød)

Jeg hashtagger forøvrig insta-innlegg med lavkarbo er enkelt.

Brød og bakst er stort sett det som er mest strev med dette kostholdet, av den grunn at mye av det som trengs må bestilles på nett. Derfor dropper jeg ofte brød og bruker grønnsaker i stedet. Men, innimellom er det nå godt med brød, og lavkarbobrød bakes med frø, kjerner og fiber. Jeg bruker linfrømel, bambusfiber, fiberhusk og de frøene jeg måtte ha for hånd. Og gidder jeg ikke lage brød så lager jeg chaffel. Den består av litt revet ost og egg, og stekes i vaffeljern. Fungerer helt greit som underlag for diverse pålegg 🙂

(chaffel)

Hvor mange måltider jeg spiser om dagen avhenger helt av hvor sulten jeg er, er jeg veldig aktiv så er jeg mer sulten. Spiser jeg veldig lette måltider, f.eks salater, suppe o.l så er jeg også oftere sulten.

(suppe med polarbrød lavkarbo)

Det avhenger litt av ferie også, for jeg syns det er urimelig koselig å samle familie og venner til et godt måltid…så da bryter man regel nr 1….ikke spis før en er sulten…men den brytes med god samvittighet.

Jeg har aldri hatt diabetes, men har antageligvis vært insulinresistent så det holder. Og derfor har et blodsukkerstabiliserende kosthold vært meget gunstig for meg. Stabilt blodsukker genererer sjeldnere sult, og mindre insulinproduksjon vil dermed ikke bidra så veldig til fettlagring i kroppen.

I starten trodde jeg at jeg ville savne frukt, og i starten gjorde jeg det. Men jeg kan ikke spise noe særlig av det, det trigger både sult og søtsug. Så for min del er det enklest å holde seg unna. Jeg spiser derimot de aller fleste grønnsaker, gulrot, kålrot, noen erter mm, dette trigger ikke meg, men jeg vet at flere velger å holde seg unna.

Før lavkarbo så var jeg faktisk ikke klar over hvor mange ulike grønnsaker det fantes, og hvor mye de kan varieres. Det hender jeg går inn på vegetarsider å får god inspirasjon til hvordan framheve grønnsakene. Vi ikke-vegetarianere er ikke alltid like flinke til å variere 🙂 (hasselbach sellerirot)

Og som det matglade mennesket jeg alltid kommer til å være så krevs det både kosemat, festmat og godis for at jeg skal kunne trives på en livslang kostholdsendring… for den er livslang, går man tilbake til det som forårsaket problemene i første omgang, så vil man mest sannsynlig får de samme problemene tilbake. Varig endring, for varig resultat. Men da må endringene kunne gjennomføres, også på de spesielle dagene 🙂

(maki med blomkålris)

(pizza med ekstra mye ost)

Jeg har heldigvis alltid likt å kokkelere og eksperimentere på kjøkkenet, også lenge før kostholdsendringen, og siden livet består av flest hverdager så passer jeg på å markere festdagene med litt ekstra godt.

(bursdagskake lavkarbo)

(marsipankake lavkarbo)

(kinderhjerter til jul)

Det er lov å kose seg, men det er greit å huske på at de fleste dagene er hverdager og at man da passer på å få i seg det kroppen trenger av vitaminer og mineraler, kroppen og helsa er det viktigste man har.

Jeg er heldig som bor midt i matfatet på Toten, her finnes det mange gårdsutsalg med gode, flotte matvarer til greie priser. Internasjonale butikker har vi ikke så mange av, men det finnes noen, og det er ganske lurt å sjekke grønnsaksdisken der også. Ofte god kvalitet, stort utvalg og veldige gode priser.

…var et uttrykk besteforeldrene mine brukte i Stavanger, engang inn i forrige årtusen. Det ble vel brukt til å beskrive en type bråkjekk, spesiell kar.

Denne uka har jeg vært typen i Allers, skjønt jeg er ikke spesiell bråkjekk, og ikke er jeg kar heller for den slags skyld. Men jeg har vært i Allers.

Allers tok kontakt etter at jeg skrev en kommentar under en avisartikkel på Facebook. Avisartikkelen handlet om Ozempic og vektnedgang.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Nå er ekstremt høy vekt en svært markant risikofaktor for å få diabetes 2, og etter min mening er det å forebygge vel så viktig som det å behandle i ettertid. Kommentaren min gikk på dette, men også på det faktum at jeg selv har gått ned 75 kilo, uten bruk av noe annet enn kostholdsendring.

En fasit for alle finnes ikke, men vi har alle sammen muligheten til å finne vår egen fasit.

Jeg fant min fasit da jeg byttet fastlege i 2009, jeg har hatt mange mageproblemer, store vitamin og mineralmangler og av den grunn ble det forsøkt nytenkning av kosthold. Jeg spiste i utgangspunktet ikke spesielt usunt, men konklusjonen i ettertid har vært at jeg spiste helt feil i forhold til egen kropp. Jeg var heller ikke spesielt inaktiv med 150% jobb og ikke førerkort slik at jeg gikk mye til og fra det meste.

Med nytenkning innenfor kosthold, så ble det mindre smerter og plager, manglene i kroppen forsvant, energien kom tilbake, og plutselig begynte kiloene å forsvinne også. Til tross for at jeg faktisk spiste mer enn ved tidligere slankekurer.

Jeg har alltid likt meg ute i naturen, og jeg har alltid gått mye. Men da jeg var på det største så var det enkelte ting jeg ikke klarte. Fjellet i bakgrunnen her er forøvrig besteget i ettertid. Og selv om jeg har krympet noe veldig i vekt, så er det fortsatt ting jeg ikke klarer…tror jeg. En ting på den såkalte bøttelista er å gå Flørlitrappene. Per nå er ikke kondisen til det inne, og så er jeg jo redd for høyder… Litt kjipt å finne ut midt i de drøye 4000 trappetrinnene at en hverken tør gå opp….eller ned igjen 😀

Jeg har forsåvidt alltid vært barnslig også, og det greieste med å være så stor er jo at man er vanskeligere å kidnappe. Men her ble jeg altså nesten tatt til fange i Astrid Lindgrens verden…en park jeg valgt å besøke helt uten barn 🙂

Men man har jobba seg nedover og nedover i vekt, tviholdt på det kostholdet som har fungert for meg. Selv om det har vært vektplatåer på størrelse med Hardangervidda innimellom. Vært passe aktiv, jeg liker å gå, å svømme og å være ute….men noen toppatlet blir jeg aldri. Selv om jeg fikk medalje fra VM på spark, utfor. En moro-event som skjer hvert år, og som i aller høyeste grad kan anbefales. Så kryss av for Hurdal spark-vm i kalenderen 🙂

Vektreisa mi, kostholdet mitt, livsstilen min og alt det derre, det kommer jeg nok til å skrive mere om her på bloggen. Men akkurat nå har dere faktisk sjansen til å lese om det i Allers.

Aldri gi opp, det kan ta tid å finne rette veien, og den kan være full av bølgedaler underveis, men målet kan nås…bare man holder seg på rett vei.

Tinnbryllup kalles dette, vi burde nesten feiret den i Tinn i Telemark….en koselig liten plass vi har besøkt tidligere. Men det gjør vi altså ikke. Vi feirer den hjemme….i år også 🙂 

Feiret og feiret forresten, vi er vel mer fra selve romantikken enn hva vi er romantiske… joda, vi har fyrt opp noen stearinlys nå og da…. når strømmen har gått.

Og vi har da drukket noen glass vin sammen, men det hovedsakelig hvis det ikke har vært mulig å velge øl istedet…

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Blomster har jeg fått, omtrent annethvert år, når det er valgkamp og du tilfeldigvis går forbi et sånt AP-telt..

Tenk, 10 år siden, gått lynkjapt opp i røyk. Vi har gjort mye sammen, sett mye sammen, ledd mye sammen. Det var igrunnen derfor det ble oss to, vi lo så godt sammen. Humor i hverdagen må man ha, det blir så himla alvorlig hvis ikke.

Jeg tviler igrunn på at du husker dagen i dag, jeg vet du husket den for omtrentlig ei uke siden og det går faktisk helt fint. Selve datoen betyr ingenting, så lenge du husker på hvem du er gift med. Og det vet jeg at du gjør. Aldri følt meg så trygg med noen som sammen med deg.

Men jeg har husket datoen, jeg husker de fleste datoer, jeg vet når du har bursdag, og når ekskona di har bursdag, når søstera di fyller år og når ungene dine har sine dager….og så minner jeg deg på dem, sånn at du rekker å gratulere 🙂

Kake har jeg laget og middagen er klar. Og gave har jeg….skjønt ikke i tinn.

Gratulerer så masse med bryllupsdagen kjæresten min, og takk for at du holder ut. Elsker deg.Perfekt liten platte jeg fikk ordnet i anledning dagen vel 🙂

Jeg har alltid likt gamle ting, historie, gammel arkitektur og mote. Noe som fortsatt er gjeldene. Det er ikke alvorlig mye nytt å spore her i huset. Jeg ønsker meg gjerne brukt til jul og bursdag også, men det er nok ikke så mange som tør å gi brukte gaver, selv ikke når det står på ønskelista.

Det første loppemarkedet jeg husker at jeg var på, var i Betania. Loppemarked, tombola og lotteri. Jeg fikk 5 kroner av mamma som jeg kunne bruke akkurat som jeg ville. 1 kroner gikk på tombolaen, jeg vant en pose Kongen av Danmark, ikke den aller største favoritten, men godis var godis…og absolutt ikke noe man fikk hver dag. Det gikk sikkert ei krone på lotteri også, men kan ikke huske at jeg vant noe der.

Og så var det loppemarkedet…

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Der fant jeg den fineste kjolen jeg dittils hadde sett, en nydelig blå og hvit, med blondekrave og svingskjørt. Sett i ettertid så var den antagelig fra rundt 1952/53, loppemarkedet var i 1974… Jeg viste stolt fram kjolen til mamma, som helt tydelig ikke var overimponert 🙂 Det var vel omtrent da jeg konkluderte med at jeg hadde mine egne preferanser.

Og sånn har det igrunn vært hele livet, jeg liker det gamle.

Jeg leste gjerne Per Hansson og Det største spillet, mens jevnaldrene venninner i 13-14årsalderen heller satt med nesa i det utrolig kjedelige Romantikk, og jeg syns at musikken pappa spilte, country og gamle shantys var adskillig finere enn Duran Duran og den andre popmusikken de overnevnte venninnene digget.

Både Per Hansson og gamle shantys står fortsatt i hylla her.

Jeg var et spørrende barn, antageligvis klarte jeg å drive enkelte voksne midlertidig fra forstanden. Jeg husker at jeg bokstavelig talt spurte mormor om det fantes dinosaurer da hun var liten. Jeg var rundt 7.. Mormor bare lo, men hun benektet at det var dinosaurer da. Noe jeg faktisk ble litt skuffet over.

Jeg tror jeg må ha den spørrende nysgjerrigheten etter min far, mannen som skar opp den hardt ervervede fotballen sin, for å undersøke hvorfor den hadde sprett.. Trekkspillet til farmor ble også delt i to, for å finne ut hvorfor det laget lyd, og ikke minst radioen de hadde spart til kjempelenge….pappa måtte jo finne ut hvorfor det var stemmer inni den, så han skrudde den i fra hverandre..

Disse to kommer jeg fra, og jeg har nok arvet noe fra dem begge.

Slekt, det er noe som har opptatt meg i senere år. Jeg spurte helt klart mye i tidligere år, men jeg spurt helt klart ikke nok. Og nå har jeg svært få igjen som jeg kan spørre.

Jeg begynte med slektsgransking, og til mer jeg gransket til mer ønsket jeg at jeg hadde mange å spørre, for jeg fant ut så mye. Fra tragiske ulykker, stor fattigdom, krigsinnsats og foregangsmennesker innen koppe- og tuberkulose epidemiene. Samt at jeg fikk helt ny familie i et slektsledd, grunnet dna. Dna var egentlig litt snålt, 100% vestlending. Nå er jo ikke dnabanken spesielt fullstendig, men mine gener kunne altså spores kun fra vestlandet.  Jeg er langt fra ferdiggransket, men denne hobbyen ble lagt vekk for et par år siden, jeg følte omtrent at jeg fikk støv på hjernen og hornhinnene av å lese alle de gamle kirkebøkene på nettet. Og er det noe jeg ikke vil ha, så er det støv på hjernen 😀

Men jeg fikk en forespørsel for litt siden om den gamle slekta, så nå er jeg på leting etter dokumentene…for jeg er helt enormt flink til å rydde ting til lure plasser. Det hadde også vært interessant å komme i gang igjen, nye årganger har blitt frigjort i folketellinger, og flere dokumenter har antageligvis blitt transkriberte.

Og så burde jeg så absolutt bli flinkere til å katalogisere det jeg oppdager. For med mitt løsark og stikkordsystem så er det vel endel å nøste opp i på nytt…det vil si, når jeg endelig har funnet ut hvor den lure plassen er.