Jeg har alltid likt gamle ting, historie, gammel arkitektur og mote. Noe som fortsatt er gjeldene. Det er ikke alvorlig mye nytt å spore her i huset. Jeg ønsker meg gjerne brukt til jul og bursdag også, men det er nok ikke så mange som tør å gi brukte gaver, selv ikke når det står på ønskelista.

Det første loppemarkedet jeg husker at jeg var på, var i Betania. Loppemarked, tombola og lotteri. Jeg fikk 5 kroner av mamma som jeg kunne bruke akkurat som jeg ville. 1 kroner gikk på tombolaen, jeg vant en pose Kongen av Danmark, ikke den aller største favoritten, men godis var godis…og absolutt ikke noe man fikk hver dag. Det gikk sikkert ei krone på lotteri også, men kan ikke huske at jeg vant noe der.

Og så var det loppemarkedet…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Der fant jeg den fineste kjolen jeg dittils hadde sett, en nydelig blå og hvit, med blondekrave og svingskjørt. Sett i ettertid så var den antagelig fra rundt 1952/53, loppemarkedet var i 1974… Jeg viste stolt fram kjolen til mamma, som helt tydelig ikke var overimponert 🙂 Det var vel omtrent da jeg konkluderte med at jeg hadde mine egne preferanser.

Og sånn har det igrunn vært hele livet, jeg liker det gamle.

Jeg leste gjerne Per Hansson og Det største spillet, mens jevnaldrene venninner i 13-14årsalderen heller satt med nesa i det utrolig kjedelige Romantikk, og jeg syns at musikken pappa spilte, country og gamle shantys var adskillig finere enn Duran Duran og den andre popmusikken de overnevnte venninnene digget.

Både Per Hansson og gamle shantys står fortsatt i hylla her.

Jeg var et spørrende barn, antageligvis klarte jeg å drive enkelte voksne midlertidig fra forstanden. Jeg husker at jeg bokstavelig talt spurte mormor om det fantes dinosaurer da hun var liten. Jeg var rundt 7.. Mormor bare lo, men hun benektet at det var dinosaurer da. Noe jeg faktisk ble litt skuffet over.

Jeg tror jeg må ha den spørrende nysgjerrigheten etter min far, mannen som skar opp den hardt ervervede fotballen sin, for å undersøke hvorfor den hadde sprett.. Trekkspillet til farmor ble også delt i to, for å finne ut hvorfor det laget lyd, og ikke minst radioen de hadde spart til kjempelenge….pappa måtte jo finne ut hvorfor det var stemmer inni den, så han skrudde den i fra hverandre..

Disse to kommer jeg fra, og jeg har nok arvet noe fra dem begge.

Slekt, det er noe som har opptatt meg i senere år. Jeg spurte helt klart mye i tidligere år, men jeg spurt helt klart ikke nok. Og nå har jeg svært få igjen som jeg kan spørre.

Jeg begynte med slektsgransking, og til mer jeg gransket til mer ønsket jeg at jeg hadde mange å spørre, for jeg fant ut så mye. Fra tragiske ulykker, stor fattigdom, krigsinnsats og foregangsmennesker innen koppe- og tuberkulose epidemiene. Samt at jeg fikk helt ny familie i et slektsledd, grunnet dna. Dna var egentlig litt snålt, 100% vestlending. Nå er jo ikke dnabanken spesielt fullstendig, men mine gener kunne altså spores kun fra vestlandet.  Jeg er langt fra ferdiggransket, men denne hobbyen ble lagt vekk for et par år siden, jeg følte omtrent at jeg fikk støv på hjernen og hornhinnene av å lese alle de gamle kirkebøkene på nettet. Og er det noe jeg ikke vil ha, så er det støv på hjernen 😀

Men jeg fikk en forespørsel for litt siden om den gamle slekta, så nå er jeg på leting etter dokumentene…for jeg er helt enormt flink til å rydde ting til lure plasser. Det hadde også vært interessant å komme i gang igjen, nye årganger har blitt frigjort i folketellinger, og flere dokumenter har antageligvis blitt transkriberte.

Og så burde jeg så absolutt bli flinkere til å katalogisere det jeg oppdager. For med mitt løsark og stikkordsystem så er det vel endel å nøste opp i på nytt…det vil si, når jeg endelig har funnet ut hvor den lure plassen er.