Jeg elsker å oppleve nye steder, men mest av alt er jeg glad i å reise i eget land og i våre nærmeste naboland.
Det blir vanligvis flere småturer rundtomkring her hjemme på bjerget i løpet av året og i år ble vi invitert med på båttur av datter og svigersønn, så da fikk jeg oppleve for meg et ganske nytt sted på en helt ny måte. Jeg har vært både på Hvaler og langs den svenske vestkysten flere ganger, men aldri med båt.
Første stopp på turen ble Kosterøyene, store deler av Kosterøyene er en marin nasjonalpark. Najonalparken deles med Norge, og på norsk side inngår området Ytre Hvaler i nasjonalparken. Over 6000 ulike arter har tilhold i dette området. Vi traff ikke på alle, men det lå iallefall mange seler på skjærene og solte seg. Vi lot selene få sole seg i fred, og satte kurs mot andre holmer og skjær istedet. Det er et veldig populært område for båtfolket, her finnes ly for vær og vind, og på flere av holmene er det satt opp toaletter. Til tross for fryktelig mange båter på en god dag, så var det svært lite søppel å finne. Båtfolket er flinke sånn sett. 🙂 Vi var heldige med været, sol og varme alle dagene vi var på sjø og skjær. Men det regnet litt de to dagene vi valgte å dra inn til fastland for å proviantere litt.
Det ble noen badeturer, og det var bare herlig når det var varmt. 20 grader i vannet er akseptabelt. Og for aller første gang i mitt liv så fikk jeg hilst på brennmanet….på litt for nært hold.
Vi dro såpass lang syd som til Väderöarna, en gruppe holmer og skjær med både vertshus og gjestehavn, men det er ingen fastboende her. I tidligere tider var det bebodd, både av loser og fyrvoktere. Utsynet mot vest var magisk i solnedgangen.
Vi hadde stort sett med oss niste ombord og valgte å grille i kveldinga. Men vi koste oss ute å spiste et par ganger også, bl.a nydelige lokale sjøkreps.
Jeg fikk god farge på turen, bl.a røde striper etter brennmanet og blåmerker etter krangling med glatt trapp…. men alt i alt en utrolig flott tur som jeg koste meg med hvert eneste sekund…. minus de tre sekundene i trappa forresten.Siste overnatting på turen ble på Hvaler, og også her var det flott. Mange lune viker og småstrender rundtom. Og på Nordre Sandøy ligger det en alldeles koselig kafe, Makø kafe og gård. Den kan anbefales. God mat til gode priser.
Etter et par år hvor ene arvingen flyttet hjem ei stund, på let etter en leilighet nærmere her, så har jeg fått hobbyrommet mitt tilbake. Arvingen har flytta et par mil unna, noe som for moderen er mye kjekkere enn på andre kanten av landet.
Alt hobbyutstyret mitt ble stuet inn i skap og hyller der det tilfeldigvis var ledig plass, og tatt fram sånn litt etter litt ved behov. Noe som har resultert i et voldsomt rot i det meste av hobbysaker.
Nå har jeg endelig fått sortert det meste og fått det tilbake inn på hobbyrommet på mer eller mindre faste plasser. Tegneutstyr, sy og broderiutstyr, strikke og hekleutstyr osv …det siste som gjenstår er perlene…har grudd litt for å gå i gang der…. Det er utrolig mye, og alt er stort sett bittesmått.
Smykkelaging er en kjær hobby, men den har vært på mer eller mindre vent i et par år nå. Jeg gleder meg til å komme i gang igjen når jeg har gjenvunnet oversikten.
Jeg bruker all slags perler, av halvedelstener, krystaller, glass, plast, tre og metall. Tilogmed noen hjemmelagede av fimoleire. Forhåpentligvis tar det ikke så alvorlig lang tid å få sortert alt.
Kanskje kan jeg begynne å selge litt på messer og lignende igjen, det blir man ikke rik av for å si det sånn, men man treffer iallefall veldig mange trivelige mennesker.
Jeg liker i grunnen best å lage armbånd, mye fordi det er det jeg helst bruker selv også, og da aller helst slike med strikk. Kjeder og smykker brukes hovedsakelig bare til penbruk, og mine sarte ører takler ikke så godt ørepynt. Jeg er glad i farger, og går ofte fargerikt kledd, og da er det jo kjekt med tilbehør som kan matche enhver farge.
Jeg fant en gammel perlevev blant hobbyutstyret også, den hadde jeg helt glemt at jeg hadde, så gleder meg til å ta den i bruk. Blir nok noen spennende prosjekter etterhvert.
I dag regner det i bøtter og spann, så dagen brukes til baking og innendørssysler. Dagen i går derimot var fin og solrik, og den ble brukt i skogen.
Tanken var matauk, mer spesifikt kantarelljakt. Jeg har et par steder hvor det kommer kantareller hvert år, men foreløpig var det ikke mulig å se snurten av dem. Leser i diverse soppgrupper på facebook at det har kommet en god del sopp andre steder i Norge, men det var tydeligvis litt for tidlig her. Men turer i skog og mark er trivelig allikevel, får ro i sjela og stress forsvinner. Konstaterte at humlene gjorde jobben sin som de viktige polinatorene de er. Hvitbladtistelen så ikke ut til å ha problemer med saken. Hvitbladtistel ble i tidligere tider brukt som sårhelende middel forresten. Naturen byr på så mye.
Jeg kunne sikkert ha plukket flere andre matplanter, villbringebærene var modne. Og de kan forvandles til verdens beste syltetøy. Geiteramsen sto rak langs grøftekantene. Den kan kokes til en smakfull og delikat saft. Eller til gele for den slags skyld.
Mjødurten sto like rank og duftet godt. Den ble mye brukt i tidligere tider, både medisinsk og som smakstilsetning i mjød, øl, vin osv. Kløver finnes over alt, og blomstene kan fint brukes i salater eller tørkes til te.
Skogen er en gullgruve av resurser, om man ønsker å lete og sanke. Men, det ble ikke noe sanking fra skogen på meg i går, jeg sanket heller litt fra kjøkkenhagen. Er det noen som ser hva dette er?
Det er ikke sukkererter. Det er reddikbelger. Når reddiken står for lenge så vokser den seg høy og danner belger. Mangfoldige belger på hver plante, noe som gir mye mer mat enn en enkel liten reddik. Så jeg lar flere av reddikplantene stå og vokse seg store.
Belgene smaker som en blanding av kål og sukkererter, jeg spiser de gjerne rå i salater, eller som i går, lettsteker de på panna sammen med urter. Anbefales virkelig.
Det ble en tidlig sommer i år, den kom i mai. Så det er bare å krysse fingrene for noen fortsatt fine og varme dager.
I mai hadde jeg i grunnen nok med å rydde bort vintertøy og finne fram norske flagg. Det ble ikke så mange sommerforberedelser. Men endelig, nå er det sommer på verandaen her. Nå gjelder det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på godværsdagene.
Det er rent magisk å sitte på altanen med en kaffekopp i morgengryet og høre på fuglene som kvitrer og kurrer i skogen ved siden av.
Et år startet duejakta klokka 7 om morgenen i skogen ved siden av….det var ikke så magisk.
Jeg ante fred og ingen faren, jeg ante iallefall ikke noe om duejakta….
Inne i huset er det mest vintage og ekte planter, på verandaen er det retro og fake så det holder. Jeg har kjøpt så mange flotte planter opp igjennom, men jeg får ikke noe til å trives under tak på verandaen. Så det har jeg gitt opp, heldigvis finnes plastic fantastic 🙂
Noe fra Rusta, noe fra gjenbruk og en del fra Temu.
Veggskilt og dekorasjoner er fra Temu og gjenbruk.
Jeg er glad i 70tallet, nostalgiker som jeg er, og følte for å reflektere dette på veradaveggen.
Hjemme hos oss er det avslappet atmosfære, jeg er allergisk mot stress. Omtrentlig bokstavelig talt. Jeg får massevis av unødvendige vondter i kroppen om det blir for mye stress og kaos i perioder.
Og jeg henger fortsatt igjen i den tiden hvor det ikke var nødvendig å avtale audiens før besøk, så her er alle hjertelig velkomne både med og uten telefonavtale først.
Kaffe har vi alltid, og har besøket ekstra flaks, så har vi kanskje en kakebit eller noe attåt. Så kan vi prate om løst og fast, eller bare sitte i fred og ro og høre på fuglene…de har mye å prate om for tiden.
Jeg er et sommermenneske, som setter pris på både vår og høst….vinteren derimot er kun vakker når nysnøen drysser utafor ruta på julekvelden…
Jeg håper drømmefangeren klarer å fange en liten drømmesommer til meg.
Neste prosjekt blir å finne fram hengekøya, for den er også digg å avstresse hverdagen i 🙂
Helga bød på nye utflukter, og vi stoppet innom flere steder på vei til telting i hagen og grillkveld med flotte folk.
Et av stoppestedene ble eventyrlige Villa Fridheim, rene eventyrhuset….bokstavlig talt. Glad som jeg er i historie, arkitektur og eventyr, så var jo dette en perfekt stopp for min del.
Villa Fridheim ble bygget i årene 1890-1892, og ble oppført for trelasthandler Svend Haug, en kar som startet med omtrent to tomme hender og arbeidet seg opp og fram. Dessverre døde han før boligen ble ferdig, men hans enke og barn bodde her i flere år. Siden ble boligen brukt til hotell fram til 1960. Nå er boligen fredet. Nå rommer boligen noe eventyrlig.
Eventyrutstillinger, flerfoldige malerier etter eventyr samlet av Asbjørnsen og Moe, flotte tablåer av kjente eventyr som Rødhette, Pannekaka, Snøhvit og Hans og Grete ++, tittevinduer og rom som tar deg med inn i en magisk verden blant nisser, tusser og troll.
Tårnet gir utsikt over mange blåner. Og akkurat nå er dører og vinduer ut fra tårnet stengt på grunn av Tårnfrid, en tårnfalk (fredet art) som har bygget bo der. Hun var ikke å se mens jeg myste gjennom ruta, men håper hun oppdrar en ny generasjon tårnfalk på dette eventyrlige stedet.
Utsikt fra tårnet.
Pannekake på rømmen.
Tommelise.
Rødhette
Trollmøte.
Uteområdet var også vakkert, selv ble jeg ganske fasinert over en skulptur av et tre, med grener som hender. Ansikter i alle varianter var fanget i treet…på en måte..Hallen
Villa Fridheim er en perle i Krødsherad, rett utenfor Noresund. Absolutt verdt et stopp. Her finnes både gamle og nye utstillinger, og stedet har en liten kafe som byr på mat og drikke som kan nytes i Fru Teas salong med utsikt over Krøderfjorden.
Biehotellet jeg fant i hagen på Fridheim har muligens åpent for langbeinte bier med liten kropp også…
Etter 10 dager og hele to innlegg på bloggen, så er det vel på tide å presentere seg litt. Jeg hadde og har veldig lyst til å skrive litt, litt mer enn hva jeg har gjort i allefall. Det har vært litt travle dager, har hjulpet til med to flyttelass og fikk alvorlig vondt i ryggen. Orket verken å sitte eller ligge, og konsentrasjon og kreativitet blomstret ikke akkurat.
Men ukrutt forgår ikke så lett het det i gamle dager da jeg var ung.
Jeg har nådd i de fabelaktige 50åra med god margin, er gift, bosatt på bygda på østlandet, men oppvokst i byen på vestlandet. Og jeg trivs både i bygd og by. Jeg er veldig “ja takk, begge deler”
Jeg har 3 voksne barn, som alle har flyttet for seg selv. Og styrer tiden som jeg vil selv. Tidligere jobbet jeg med barn og autisme, men ble syk for drøye 10 år siden. Og det var en veldig omveltning i livet, men man må ha evnen til å tilpasse seg, og man bør prøve å fylle dagene med ting som gjør en godt.
Bloggen her kommer nok til å handle om saker jeg liker, ting jeg er opptatt av, hobbyer og interesser, turer og opplevelser, kosthold, oppskrifter og vekttap, bøker og serier, og litt om livet i det daglige.
Jeg er ganske over gjennomsnittet glad i vintage interiør, og omtrent alt jeg eier er kjøpt brukt. Gjenbruk er gull i min verden. Min periode er i all hovedsak 1965-1975, elsker det som er eldre også, og også det som strekker seg inn på 80tallet, men for at husrommet her ikke skulle bli så altfor kaotisk så prøver jeg å holde meg til den stilperioden.
Ikke alle syns 70tallet er like vakkert, men jeg digger det, fargene, mønstrene, stemningen. Jeg bruker kanskje ikke fullt så mange heldekkende mønstre på alt av interiør og vegger som da, det blir litt for bråkete tilogmed for meg.
Alltid på utkikk etter et blikkfang fra den tiden.
Jeg er også veldig glad i kreative sysler, strikke/hekle, geriljabroderi, lage smykker, fotografere, bake og så skriver jeg litt. Forhåpentligvis blir det en bok en dag. Jeg tegner litt, øver meg på å lage blomster i gele, liker å gå turer, være i naturen og reise rundt i landet vårt. Leser endel bøker og ser serier på tittekassa.
Kosthold er viktig for meg, det hjelper til med å holde kroppen min sånn noenlunde frisk, iallefall mye friskere enn hva jeg var for noen år siden. Kostholdet har også hjulpet meg betydelig ned i vekt.
Jeg har valgt et lavkarbokosthold. Fastlegen anbefalte meg å prøve, jeg har hatt store mageproblemer og store vektproblemer. Opplevde bedring omtrent over natta i forhold til magevondtene, så siden har det vært relativt enkelt å holde seg til dette kostholdet. Alternativet for min del er smerter. Siden det er et permanent kosthold og livet fortsatt byr på mange festdager som jeg vil kunne kose meg med uten å få vondt av det, så har jeg eksperimentert fram mange gode løsninger….og noen totalt mislykkede.
At jeg har slanket vekk en hel person har selvsagt også hjulpet på formen, mest på utholdenhet og evnen til å gå langt. Jeg har alltid likt å gå langt, også da jeg var på det største. Men det var mye tyngre da, enn hva det er nå.
Hverdagsmaten består absolutt ikke av festmat og kaker, den består av veldig mye grønt og rene proteiner.
Jeg fotografere mye, men til tross for at jeg har et flott kamera, så bruker jeg oftest telefonen til det. Bruker telefonen minst til å telefonere med faktisk, siden jeg ikke er så glad i å prate i telefon… Dette matrelaterte bildet er tatt med telefon, på en hengekøyetur opp i de dype skoger. Bildet vant førstepremien i opplysningskontoret for frukt og grønt sin konkurranse, og jeg vant en kjøkkenmaskin som kostet mer enn boutgiftene mine… kjempeflaks, for den trengte jeg virkelig.
Jeg trivs veldig godt utendørs, opp på fjellet, ut mot havet, inn i skogen eller rett og slett bare langs en vei. Jeg liker og farte rundt, se på gamle bygninger, minnesmerker, historiske steder, naturformasjoner, plante og dyreliv. Jeg har en sånn bøtteliste som det heter på norsk, bucketlist, og på den står det bl.a besøke alle stavkirker i Norge…jeg jobber med saken 🙂
Så framover vil jeg dele oppskrifter, matprat, interiør, håndarbeidsprosjekter, turer i fjern og nær, opplevelser, god bøker og kanskje et og annet skriveri.
