I forrige innlegg skrev jeg om vektnedgangen min, i dette innlegget vil jeg skrive litt om kostholdet.

Jeg har opp igjennom årene hatt endel mageproblemer, og jeg har også hatt overvekt siden jeg var liten. Hvorvidt det finnes en sammenheng der skal jeg ikke uttale meg om, men når jeg endret kosthold fra et noenlunde sunt kosthold (med noen mindre sunne perioder innimellom) til et blodsukkerstabiliserende kosthold, så forsvant både mageproblemer og kiloer i ganske stor grad.

Et blodsukkerstabiliserende kosthold er igrunn bare et annet ord for lavkarbokosthold, men det er et ord som ikke leder til like mange stigma. Jeg droppet de fleste ultraprosesserte matvarer, lenge før det kom på moten. Det var min gamle, flotte fastlege som introduserte meg for dette kostholdet, og min nye like flotte fastlege støtter også opp under dette. Takk skal dere ha, forevig takknemlig for den støtten. (tomateldorado)

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Jeg brenner veldig for å fjerne stigma rundt lavkarbokosthold. Det er ikke smør på flesk faktisk. Man kan selvsagt spise smør på flesk og kalle det lavkarbo, for det er jo lavt på karbohydrater, men det er som å si at de med et såkalt vanlig kosthold spiser berlinerboller til frokost hver dag…. vi vet alle at de fleste ikke gjør det…

Det som endret seg aller mest i mitt kosthold var økningen av grønnsaker. Jeg byttet veldig mye brød med grønnsaker, jeg byttet all frukt med grønnsaker og jeg byttet pasta/ris/potet med grønnsaker. Økningen i grønt var markant, og jeg spiste relativt mye grønt tidligere også. Økningen i fett var marginal, jeg byttet fra lettmargarin, lettmajones, lettrømme osv, til vanlig smør, majones, seterrømme. Jeg økte ikke mengden jeg spiste, jeg bare byttet. Utover dette får jeg fett inn via frø, kjerner, nøtter, olivenolje og fra proteinkildene mine, rent kjøtt, ren fisk, kylling, egg, skalldyr osv. Jeg har ikke økt proteininntaket heller.

(ovnsbakt fisk)

Jeg praktiserte fra dag1, spis til du er mett “regelen” og prøvde så godt jeg kunne å følge den enda viktigere “regelen” -ikke spis før du er sulten.  Noe som faktisk ikke var helt enkelt, mange år med lite mat og ofte hadde rett og slett ødelagt sulten/mett følelsen min. Men heldigvis så har jeg fått disse følelsene tilbake nå. Det viktigste måltidet er ikke nødvendigvis frokosten, de viktigste måltidene er de som spises når man er sulten.

(ovnsbakt nepe)

Noe annet som ble viktig, var planlegging og prepping. Enda mer den gangen jeg startet enn nå, for nå har det faktisk begynt å komme dugelige alternativer i vanlige matvarebutikker. Når man lager ting fra bunnen av så tar det ofte litt lengre tid. Men ikke alltid så lang tid man tror heller. Suppe er et godt eksempel på det. Toropose, rør ut i vann, småputre 10 minutter og gjerne tilsett ett eller annet sånn at det smaker noe…. eller kok opp litt vann, buljong og krydder ha i en blomkål i biter. Kok i 10 minutt, stavmiks og tilsett fløte til passe tykkelse. Tar omtrent like lang tid, sistnevnte smaker mye bedre og er garantert sunnere.

Brød baker jeg i bulk, det tar meg 20 minutter og lage deig for tre brød. Og det tar litt tid å steke dem, men de klarer fint å være inni ovnen uten konstant tilsyn, så det er tid jeg bruker på noe annet. (grovt frøbrød)

Jeg hashtagger forøvrig insta-innlegg med lavkarbo er enkelt.

Brød og bakst er stort sett det som er mest strev med dette kostholdet, av den grunn at mye av det som trengs må bestilles på nett. Derfor dropper jeg ofte brød og bruker grønnsaker i stedet. Men, innimellom er det nå godt med brød, og lavkarbobrød bakes med frø, kjerner og fiber. Jeg bruker linfrømel, bambusfiber, fiberhusk og de frøene jeg måtte ha for hånd. Og gidder jeg ikke lage brød så lager jeg chaffel. Den består av litt revet ost og egg, og stekes i vaffeljern. Fungerer helt greit som underlag for diverse pålegg 🙂

(chaffel)

Hvor mange måltider jeg spiser om dagen avhenger helt av hvor sulten jeg er, er jeg veldig aktiv så er jeg mer sulten. Spiser jeg veldig lette måltider, f.eks salater, suppe o.l så er jeg også oftere sulten.

(suppe med polarbrød lavkarbo)

Det avhenger litt av ferie også, for jeg syns det er urimelig koselig å samle familie og venner til et godt måltid…så da bryter man regel nr 1….ikke spis før en er sulten…men den brytes med god samvittighet.

Jeg har aldri hatt diabetes, men har antageligvis vært insulinresistent så det holder. Og derfor har et blodsukkerstabiliserende kosthold vært meget gunstig for meg. Stabilt blodsukker genererer sjeldnere sult, og mindre insulinproduksjon vil dermed ikke bidra så veldig til fettlagring i kroppen.

I starten trodde jeg at jeg ville savne frukt, og i starten gjorde jeg det. Men jeg kan ikke spise noe særlig av det, det trigger både sult og søtsug. Så for min del er det enklest å holde seg unna. Jeg spiser derimot de aller fleste grønnsaker, gulrot, kålrot, noen erter mm, dette trigger ikke meg, men jeg vet at flere velger å holde seg unna.

Før lavkarbo så var jeg faktisk ikke klar over hvor mange ulike grønnsaker det fantes, og hvor mye de kan varieres. Det hender jeg går inn på vegetarsider å får god inspirasjon til hvordan framheve grønnsakene. Vi ikke-vegetarianere er ikke alltid like flinke til å variere 🙂 (hasselbach sellerirot)

Og som det matglade mennesket jeg alltid kommer til å være så krevs det både kosemat, festmat og godis for at jeg skal kunne trives på en livslang kostholdsendring… for den er livslang, går man tilbake til det som forårsaket problemene i første omgang, så vil man mest sannsynlig får de samme problemene tilbake. Varig endring, for varig resultat. Men da må endringene kunne gjennomføres, også på de spesielle dagene 🙂

(maki med blomkålris)

(pizza med ekstra mye ost)

Jeg har heldigvis alltid likt å kokkelere og eksperimentere på kjøkkenet, også lenge før kostholdsendringen, og siden livet består av flest hverdager så passer jeg på å markere festdagene med litt ekstra godt.

(bursdagskake lavkarbo)

(marsipankake lavkarbo)

(kinderhjerter til jul)

Det er lov å kose seg, men det er greit å huske på at de fleste dagene er hverdager og at man da passer på å få i seg det kroppen trenger av vitaminer og mineraler, kroppen og helsa er det viktigste man har.

Jeg er heldig som bor midt i matfatet på Toten, her finnes det mange gårdsutsalg med gode, flotte matvarer til greie priser. Internasjonale butikker har vi ikke så mange av, men det finnes noen, og det er ganske lurt å sjekke grønnsaksdisken der også. Ofte god kvalitet, stort utvalg og veldige gode priser.

…var et uttrykk besteforeldrene mine brukte i Stavanger, engang inn i forrige årtusen. Det ble vel brukt til å beskrive en type bråkjekk, spesiell kar.

Denne uka har jeg vært typen i Allers, skjønt jeg er ikke spesiell bråkjekk, og ikke er jeg kar heller for den slags skyld. Men jeg har vært i Allers.

Allers tok kontakt etter at jeg skrev en kommentar under en avisartikkel på Facebook. Avisartikkelen handlet om Ozempic og vektnedgang.

Nå er ekstremt høy vekt en svært markant risikofaktor for å få diabetes 2, og etter min mening er det å forebygge vel så viktig som det å behandle i ettertid. Kommentaren min gikk på dette, men også på det faktum at jeg selv har gått ned 75 kilo, uten bruk av noe annet enn kostholdsendring.

En fasit for alle finnes ikke, men vi har alle sammen muligheten til å finne vår egen fasit.

Jeg fant min fasit da jeg byttet fastlege i 2009, jeg har hatt mange mageproblemer, store vitamin og mineralmangler og av den grunn ble det forsøkt nytenkning av kosthold. Jeg spiste i utgangspunktet ikke spesielt usunt, men konklusjonen i ettertid har vært at jeg spiste helt feil i forhold til egen kropp. Jeg var heller ikke spesielt inaktiv med 150% jobb og ikke førerkort slik at jeg gikk mye til og fra det meste.

Med nytenkning innenfor kosthold, så ble det mindre smerter og plager, manglene i kroppen forsvant, energien kom tilbake, og plutselig begynte kiloene å forsvinne også. Til tross for at jeg faktisk spiste mer enn ved tidligere slankekurer.

Jeg har alltid likt meg ute i naturen, og jeg har alltid gått mye. Men da jeg var på det største så var det enkelte ting jeg ikke klarte. Fjellet i bakgrunnen her er forøvrig besteget i ettertid. Og selv om jeg har krympet noe veldig i vekt, så er det fortsatt ting jeg ikke klarer…tror jeg. En ting på den såkalte bøttelista er å gå Flørlitrappene. Per nå er ikke kondisen til det inne, og så er jeg jo redd for høyder… Litt kjipt å finne ut midt i de drøye 4000 trappetrinnene at en hverken tør gå opp….eller ned igjen 😀

Jeg har forsåvidt alltid vært barnslig også, og det greieste med å være så stor er jo at man er vanskeligere å kidnappe. Men her ble jeg altså nesten tatt til fange i Astrid Lindgrens verden…en park jeg valgt å besøke helt uten barn 🙂

Men man har jobba seg nedover og nedover i vekt, tviholdt på det kostholdet som har fungert for meg. Selv om det har vært vektplatåer på størrelse med Hardangervidda innimellom. Vært passe aktiv, jeg liker å gå, å svømme og å være ute….men noen toppatlet blir jeg aldri. Selv om jeg fikk medalje fra VM på spark, utfor. En moro-event som skjer hvert år, og som i aller høyeste grad kan anbefales. Så kryss av for Hurdal spark-vm i kalenderen 🙂

Vektreisa mi, kostholdet mitt, livsstilen min og alt det derre, det kommer jeg nok til å skrive mere om her på bloggen. Men akkurat nå har dere faktisk sjansen til å lese om det i Allers.

Aldri gi opp, det kan ta tid å finne rette veien, og den kan være full av bølgedaler underveis, men målet kan nås…bare man holder seg på rett vei.

I dag regner det i bøtter og spann, så dagen brukes til baking og innendørssysler. Dagen i går derimot var fin og solrik, og den ble brukt i skogen.

Tanken var matauk, mer spesifikt kantarelljakt. Jeg har et par steder hvor det kommer kantareller hvert år, men foreløpig var det ikke mulig å se snurten av dem. Leser i diverse soppgrupper på facebook at det har kommet en god del sopp andre steder i Norge, men det var tydeligvis litt for tidlig her. Men turer i skog og mark er trivelig allikevel, får ro i sjela og stress forsvinner. Konstaterte at humlene gjorde jobben sin som de viktige polinatorene de er. Hvitbladtistelen så ikke ut til å ha problemer med saken. Hvitbladtistel ble i tidligere tider brukt som sårhelende middel forresten. Naturen byr på så mye.

Jeg kunne sikkert ha plukket flere andre matplanter, villbringebærene var modne. Og de kan forvandles til verdens beste syltetøy. Geiteramsen sto rak langs grøftekantene. Den kan kokes til en smakfull og delikat saft. Eller til gele for den slags skyld.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Mjødurten sto like rank og duftet godt. Den ble mye brukt i tidligere tider, både medisinsk og som smakstilsetning i mjød, øl, vin osv. Kløver finnes over alt, og blomstene kan fint brukes i salater eller tørkes til te.

Skogen er en gullgruve av resurser, om man ønsker å lete og sanke. Men, det ble ikke noe sanking fra skogen på meg i går, jeg sanket heller litt fra kjøkkenhagen. Er det noen som ser hva dette er?

Det er ikke sukkererter. Det er reddikbelger. Når reddiken står for lenge så vokser den seg høy og danner belger. Mangfoldige belger på hver plante, noe som gir mye mer mat enn en enkel liten reddik. Så jeg lar flere av reddikplantene stå og vokse seg store.

Belgene smaker som en blanding av kål og sukkererter, jeg spiser de gjerne rå i salater, eller som i går, lettsteker de på panna sammen med urter. Anbefales virkelig.

Jeg spiser et lavkarbokosthold, det har jeg gjort i nærmere 15 år. Jeg startet etter råd fra fastlege, både på grunn av vekt og på grunn av helse. Jeg har en mage som er meget sær, noe det tok tid å forstå. Det kom veldig snikende, ingen akutt hendelse. Jeg kan til tider fortsatt slite med magen, men i mye mindre grad enn tidligere. Og jeg forstår mer hvorfor og det er jo positivt. Det betyr at jeg kan jobbe med det iallefall.

Da jeg startet med dette kostholdet så fantes det omtrent ingen produkter innen denne kategorien, men det gikk greit. De siste årene har det heldigvis dukket opp veldig mange alternativer og det gir muligheten til et enda større mangfold i kostholdet.

Jeg har aldri vært den største brødspiseren, men innimellom er det godt med brød. Og mannen min er brødavhengig, så brød har det blitt bakt en god del av opp igjennom årene. Men det tok flere år før jeg fant fram til et brød jeg syns er virkelig godt.

Jeg baker tre brød i slengen, siden det er det som går inn i stekeovnen min. Noen av produktene er dyre i innkjøp, men de er drøye i bruk og rekker til mange brød. Per stykk så vil et brød i normal brødstørrelse ligge på mellom 30 og 40 kroner, noe som ikke er alvorlig forskrekkende.

Annes Favorittbrød (3 brød)

7 dl vann

1 dl smaksnøytral olje

3 ss eddik

60 gr eggehvitepulver

4 egg

1 ss salt

1 ss finesse

1 ss natron

3 ts bakepulver

1,5 pose tørrgjær

30 gr fiberhusk

75 gr avfettet linfrømel

75 gr bambusfiber

1 ts guargum

Vann og eggehvitepulver vispes luftig i maskina, tilsett salt, eddik og finesse.

Ha så i egg og olje, visp godt.

Deretter blandes resten av det tørre i, og la deigen eltes godt i noen minutter.

Fordeles i 3 bakepapirkledde brødformer. Form brød ved hjelp av en slikkepott, jeg dypper den i vann og glatter ut brødene.

Strø gjerne litt valmue og/eller sesamfrø på toppen.

Brødene fyller ikke så mye av formen, men de hever godt i ovnen. Trenger ikke forhåndsheves.

Stek brødene på 200 grader i 90 minutter.

Brødene er veldig fiberrike og metter godt. Innimellom tilsetter jeg frøblanding fra Eldorado på slutten av eltingen.

De “rare” ingrediensene, som guargum, eggehvitepulver, bambusfiber, linfrømel må jeg bestille på nett. Mulig de finnes i større helsekostbutikker i større byer, men de er ikke  få tak i her på bygda.

Guargum gir et mer elastisk brød, men kan droppes. I stedet for eggehvitepulver så kan man bruke eggehvite, men da må man bruke mye mindre vann. Det gjorde jeg i starten, men ble så mange eggeplommer til overs.

Finesse er et søtningsmiddel som gir et lite puff i gjæren slik at brødet hever godt.

Ha en riktig god frokost alle sammen 🙂