…var et uttrykk besteforeldrene mine brukte i Stavanger, engang inn i forrige årtusen. Det ble vel brukt til å beskrive en type bråkjekk, spesiell kar.

Denne uka har jeg vært typen i Allers, skjønt jeg er ikke spesiell bråkjekk, og ikke er jeg kar heller for den slags skyld. Men jeg har vært i Allers.

Allers tok kontakt etter at jeg skrev en kommentar under en avisartikkel på Facebook. Avisartikkelen handlet om Ozempic og vektnedgang.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå er ekstremt høy vekt en svært markant risikofaktor for å få diabetes 2, og etter min mening er det å forebygge vel så viktig som det å behandle i ettertid. Kommentaren min gikk på dette, men også på det faktum at jeg selv har gått ned 75 kilo, uten bruk av noe annet enn kostholdsendring.

En fasit for alle finnes ikke, men vi har alle sammen muligheten til å finne vår egen fasit.

Jeg fant min fasit da jeg byttet fastlege i 2009, jeg har hatt mange mageproblemer, store vitamin og mineralmangler og av den grunn ble det forsøkt nytenkning av kosthold. Jeg spiste i utgangspunktet ikke spesielt usunt, men konklusjonen i ettertid har vært at jeg spiste helt feil i forhold til egen kropp. Jeg var heller ikke spesielt inaktiv med 150% jobb og ikke førerkort slik at jeg gikk mye til og fra det meste.

Med nytenkning innenfor kosthold, så ble det mindre smerter og plager, manglene i kroppen forsvant, energien kom tilbake, og plutselig begynte kiloene å forsvinne også. Til tross for at jeg faktisk spiste mer enn ved tidligere slankekurer.

Jeg har alltid likt meg ute i naturen, og jeg har alltid gått mye. Men da jeg var på det største så var det enkelte ting jeg ikke klarte. Fjellet i bakgrunnen her er forøvrig besteget i ettertid. Og selv om jeg har krympet noe veldig i vekt, så er det fortsatt ting jeg ikke klarer…tror jeg. En ting på den såkalte bøttelista er å gå Flørlitrappene. Per nå er ikke kondisen til det inne, og så er jeg jo redd for høyder… Litt kjipt å finne ut midt i de drøye 4000 trappetrinnene at en hverken tør gå opp….eller ned igjen 😀

Jeg har forsåvidt alltid vært barnslig også, og det greieste med å være så stor er jo at man er vanskeligere å kidnappe. Men her ble jeg altså nesten tatt til fange i Astrid Lindgrens verden…en park jeg valgt å besøke helt uten barn 🙂

Men man har jobba seg nedover og nedover i vekt, tviholdt på det kostholdet som har fungert for meg. Selv om det har vært vektplatåer på størrelse med Hardangervidda innimellom. Vært passe aktiv, jeg liker å gå, å svømme og å være ute….men noen toppatlet blir jeg aldri. Selv om jeg fikk medalje fra VM på spark, utfor. En moro-event som skjer hvert år, og som i aller høyeste grad kan anbefales. Så kryss av for Hurdal spark-vm i kalenderen 🙂

Vektreisa mi, kostholdet mitt, livsstilen min og alt det derre, det kommer jeg nok til å skrive mere om her på bloggen. Men akkurat nå har dere faktisk sjansen til å lese om det i Allers.

Aldri gi opp, det kan ta tid å finne rette veien, og den kan være full av bølgedaler underveis, men målet kan nås…bare man holder seg på rett vei.