MayWay …veien blir til mens man går…

Da jeg var liten betød det å tegne en flott tegning til pappa, og takket være samme pappaen så klarte jeg også å knote fram noen ord på tegningen, allerede fra 4-5års alderen. Det var han som lærte meg alfabetet, ombord på Kongshav, skipet han var overstyrmann på.

På den tiden så var det dårlig med satelittforbindelser og heller ikke lett å få ny proviant ombord om man var midt i Stillehavet foreksepel. Lærebøker for småbarn fantes det ikke, så for å lære småtrollet (meg) alfabetet, så brukte pappa semaforflaggene ombord. Han var praktisk og løsningsorientert sånn sett. Og den barnelektyren som var tilgjengelig var to-tre Kalle Anka magasiner som hadde blitt kjøpt i Landskrona der skipet ble bygget.

I dag betyr farsdag for meg å minnes… samt å lage kake og god middag for gubben i huset her…han er både far, stefar, svigerfar og bestefar….så han må jo feires litt 🙂

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Pappa ble født i 1931, og var et oppkomme for historier fra “gamle” dager…. jeg har i ettertid tenkt at gamle dager for ham og meg ikke var helt det samme, men uansett, jeg var et nysgjerrig barn, og jeg spurte heldigvis mye. Han var barn under krigen, noe som sikkert ikke var lett. Farmor var alene, farfar var krigsseiler…reiste ut i 39 og kom ikke tilbake før krigen var over.

Men pappa fortalte ikke så mye om det vanskelige…han fortalte om “ongane i gadå”, hva de gjorde av fantestreker og andre streker.. Han fortalte om den gangen de glemte en kamerat i Mississippiskogen…de hadde lekt cowboy og indianer og kameraten var tatt til fange og hadde blitt bundet til en totempæl (tre)… Han ble husket og funnet etterhvert, men det gikk nok mange flere timer den gangen enn i dag, før han ble savnet.

Han fortalte om hvor kjekt det var å bo i hattehøyde (1 etasje) og ha tilgang på kinaputter… De passet så godt på hattebremmene til de som gikk forbi… Jeg kan se det for meg….og hadde jeg gjort noe lignende da jeg var på samme alder så hadde jeg fått høre det…uansett om jeg hørte etter eller ikke…

Han fortalte om når de gikk julebukk, og en av naboene hadde aldri noe godt å by på…men de fikk alltid brødskive med sukker på der…  Dette diktet han en sang på, som svimehodet meg dessverre har glemt teksten til. Man tager hva man haver, noe pappa igrunn var flink til hele livet, han sparte på alt, så han hadde det meste.

Han fortalte om at han og en kompis hadde klart å snike seg innpå en tysk soldat og fått nappet tjenestevåpenet fra ham, nede på kaia. Våpenet ble kasta på sjøen, og soldaten fikk antagelig et forklaringsproblem… Heldigvis var byen full av guttunger i omtrent samme høyde og klesdrakt, så de ble ikke tatt for dette stuntet.

Og han fortalte at det kostet 50 øre å få klippet på seg en fin frisyre hos frisøren… det kostet 25 øre å rake av seg hele håret…noe folk stort sett bare gjorde om de hadde lus….det var skammelig… Pappa fikk alltid 50 øre for å gå og klippe seg…. men så var det bare det at det kostet 25 øre å gå på kino også… så det ble ofte luseklipp på pappa….og kino i tillegg.

Bildet over er pappas konfirmasjonsbilde, kort tid etter reiste han til sjøs for første gang. Det var andre tider da.. 14-15 år gammel, ut i den store verden på egen hånd, de var ofte mønstret på i 9 mndr-1 år om gangen. De ble tidlig voksne av sånt..

Etterhvert kom jo jeg inn i bildet, pappa hadde jo allerede vært pappa til 2 gutter i noen år, men så kom jeg, første jenta i den generasjonen. Han var til sjøs mye, men bidro så godt han kunne når han var hjemme. Trillet meg på turer, prøvde å legge meg om kveldene…noe som ifølge pappa var rimelig umulig…

Han lekte med meg, og ombord i Kongshav fikk han hengt opp huske til meg. Han syns nok det var stas å ha ei lita prinsesse…. som egentlig var alt annet enn prinsesse… jeg klatra, og løp, og tryna, hoppa og fikk skrubbsår, sykla og fant på mange små og store streker…. mon hvem jeg hadde det etter tro… En tur han var ute så hadde han fått beskjed av mamma å kjøpe med hjem en kjole til meg… men etter noen måneder på havet så var han ikke helt sikker på hvilken størrelse jeg brukte lengre…han var også usikker på hva slags kjole jeg ville like… så han kjøpte hele kjolestativet…

Han ble av mannskapet ombord kalt Captain NoBigDeal, for uansett hva problemet var, så var det no big deal, alt kunne fikses.. Han ble av noen venner kalt Fred Cross, fordi han var så hjelpsom.

Jeg har nok arvet nysgjerrigheten fra pappa, samt leselysten… da et av skipene han jobbet på skulle selges til et utenlandsk rederi så tok han med hjem hele skipsbiblioteket…. Vi manglet aldri lesestoff.. Han var rastløs om han var i ro, måtte alltid ha noe å fikle med… Vi flyttet stort sett når huset var ferdigfikset, sånn at han kunne begynne på et nytt prosjekt.. Nevenyttig som få.

For meg var han pappa, han kunne fikse alt, han var verdens beste, og verdens teiteste når jeg ble litt større…før han ble kul igjen. Han blir ikke glemt, og det er godt å kunne hente fram minnene innimellom.

Ha en fin farsdag… alle dere verdens beste fedre… 🙂

Nå har høsten virkelig begynt å sette spor her hjemme, et lite vindpust i dag tidlig sendte alt løvet på et av trærne i hagen på en hvirvlende tur. Det var faktisk ganske fasinerende å se på. Jeg liker fargene og den friske luften om høsten, men det er det. Jeg er ikke noen tilhenger av regn, vind og frost, så med unntak av desember, så kunne vi godt gått direkte fra oktober til mai for min del. Men man kan jo ikke gå i hi heller, så man får ta med de årstidene vi får, og gjøre det beste utav dem. Så vi innviet høsten med en liten tur til nabolandet. Hadde vennetreff med fårikål. Alltid trivelig å treffes, selv om vi bor langt fra hverandre til vanlig.

Området Strømstad, Tanum m.m er rikt på fortidsminner, og jeg har alltid vært interessert i historie. Vi sørget for å få lagt inn noen utflukter rundt om i distriktet på de få dagene vi var der. Blomsholm-skipet, en gammel steinsetting. Skipet er 9 meter bredt og 41 meter langt. Det var nok ikke helt enkelt å manøvrere slike store steinblokker på den tiden. Men solid arbeid, skipet står enda. Det er også gravfelt og en steinring i området. Så her var det nok travelt i tidligere tider. Gravhauger med utsikt.

I Tanum finnes det store felt med helleristninger, og jeg syns det er spennende. Hva ville datidens mennesker formidle? Tross alt, disse rissningene i stein var mye mer arbeid enn å taste noen trykk på et keyboard eller telefon. Jeg tenker at de var viktige.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Vi bodde på Daftø camping, og den kan anbefales. Stort og flott uteområde, og i hovedsesongen så er det både åpent basseng og fornøyelsespark. Vi valgte å dra i lavsesong, fredelig og rolig. Skogssti rundt campingen og sti nede ved sjøkanten. Butikk og spisemuligheter. Rent og ryddig, flotte hytter i alle størrelser. Ved skogsstien ligger det en utendørs gym, laget av naturlige materialer. Flere typer apparater og  trening for hele kroppen. Igrunn veldig greit for å opparbeide litt appetitt til fårikålen.

Det var pyntet til oktober, til halloween på hele campingplassen. Noen jeg syns var skikkelig artig. Jeg er jo av den formening at livet består av mest hverdager, så da får man feire de festdagene man finner. 🙂 Det er ikke mer handelsstandens fest enn hva man gjør det til selv. Minigolfbanen er nok bra “skummel” til vanlig, men var pynta enda mere opp nå. Utrolig flott bane. Jeg klarte å slå på meg en sånn hole-in-one, men kom dessverre halvveis nede på resultatlista likevel. Men gøy var det….og kjekt var det å styre skuta også, selv om jeg ikke fikk til noe fart på den 🙂

Det har blitt i stund siden sist innlegg. Livet skjer mens man gjør noe annet på et vis. Jeg er særdeles lite flink til å ha fokus på flere ting samtidig. Mange baller i lufta, da blir jeg stressa. Og stress genererer da evnen til enda dårligere fokus.

Men det har heldigvis ikke vært bare stress. Det har vært flere trivelige øyeblikk og naturlige stresslindrende objekter innimellom siden sist. Og et av mine beste talenter er jo å kunne fange opp disse øyeblikkene og bare kose meg med de.

Vi stilte som hundepassere for vakre Luna, da hun trengte et par ukers ferie hjemmefra. Luna er en kosehund, hun er fryktelig glad i å ligge på fanget og få kos og pelsterapi er et godt stressdempende middel for min del. Natur er en like god stressdempende medisin, som også fåes helt respetfritt. Luna er glad i naturen hun også. Og var ivrig med på turer. 

Det ble mange nye lukter å snuse på, og feriehjemmet bydde nok på enkelte ting Luna ikke hadde gjort før.

Selv har vi ingen dyr, men vi er fryktelig glade i dem. Vi liker å farte rundt og gjøre ting spontant. Og tenker at dyr ikke trenger det stresset egentlig. Men det er veldig koselig å være feriekoloni for andres dyr. Lille Luna kjente vi godt fra før, og hun er bare god. Men hun har litt separasjonsangst, og fulgte etter for å forsikre seg om at vi bare skulle på do eller på kjøkken eller noe sånt. For å gå ut uten Luna kunne vi ikke gjøre.

Og på tur så var det viktig å snu seg for å sjekke at vi var med 🙂

Det ble innimellom litt langt for korte bein, og da er det jo praktisk å være såpass liten og lett at man får sitte på armen ei stund. Men alt i alt var det ikke mange og lange pustepauser som trengtes. Jeg er ikke så farlig som jeg ser ut som, står det på halstørkleet. Og det er faktisk helt sant. Hun er verdens minste, største koseklump. Men innimellom er det gøy å hente pinner og baller. Da er det full fart ei lita stund men så trengs en kosepause.

Luna ble inspirasjon til å gå noen helt nye turer også, selv om de fleste turene vi gikk var slike vi hadde gått mange ganger før.

Vi kom over et gammelt branntårn i skogen, nå fungerer det som utsiktstårn og det inneholder både kjøkken og soverom og det kan leies for overnatting. Utsikten var flott for oss tobeinte, Luna derimot var ikke så glad i alle trappene. Da var det nok adskillig mye mer interessant å se på båter. Og ifølge Luna så luktet det utrolig spennende og godt nede ved brygga…..selv la jeg ikke merke til noe lukt i det hele tatt. Takk for besøket Luna, det var kjempekoselig 🙂

I forrige innlegg skrev jeg om vektnedgangen min, i dette innlegget vil jeg skrive litt om kostholdet.

Jeg har opp igjennom årene hatt endel mageproblemer, og jeg har også hatt overvekt siden jeg var liten. Hvorvidt det finnes en sammenheng der skal jeg ikke uttale meg om, men når jeg endret kosthold fra et noenlunde sunt kosthold (med noen mindre sunne perioder innimellom) til et blodsukkerstabiliserende kosthold, så forsvant både mageproblemer og kiloer i ganske stor grad.

Et blodsukkerstabiliserende kosthold er igrunn bare et annet ord for lavkarbokosthold, men det er et ord som ikke leder til like mange stigma. Jeg droppet de fleste ultraprosesserte matvarer, lenge før det kom på moten. Det var min gamle, flotte fastlege som introduserte meg for dette kostholdet, og min nye like flotte fastlege støtter også opp under dette. Takk skal dere ha, forevig takknemlig for den støtten. (tomateldorado)

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Jeg brenner veldig for å fjerne stigma rundt lavkarbokosthold. Det er ikke smør på flesk faktisk. Man kan selvsagt spise smør på flesk og kalle det lavkarbo, for det er jo lavt på karbohydrater, men det er som å si at de med et såkalt vanlig kosthold spiser berlinerboller til frokost hver dag…. vi vet alle at de fleste ikke gjør det…

Det som endret seg aller mest i mitt kosthold var økningen av grønnsaker. Jeg byttet veldig mye brød med grønnsaker, jeg byttet all frukt med grønnsaker og jeg byttet pasta/ris/potet med grønnsaker. Økningen i grønt var markant, og jeg spiste relativt mye grønt tidligere også. Økningen i fett var marginal, jeg byttet fra lettmargarin, lettmajones, lettrømme osv, til vanlig smør, majones, seterrømme. Jeg økte ikke mengden jeg spiste, jeg bare byttet. Utover dette får jeg fett inn via frø, kjerner, nøtter, olivenolje og fra proteinkildene mine, rent kjøtt, ren fisk, kylling, egg, skalldyr osv. Jeg har ikke økt proteininntaket heller.

(ovnsbakt fisk)

Jeg praktiserte fra dag1, spis til du er mett “regelen” og prøvde så godt jeg kunne å følge den enda viktigere “regelen” -ikke spis før du er sulten.  Noe som faktisk ikke var helt enkelt, mange år med lite mat og ofte hadde rett og slett ødelagt sulten/mett følelsen min. Men heldigvis så har jeg fått disse følelsene tilbake nå. Det viktigste måltidet er ikke nødvendigvis frokosten, de viktigste måltidene er de som spises når man er sulten.

(ovnsbakt nepe)

Noe annet som ble viktig, var planlegging og prepping. Enda mer den gangen jeg startet enn nå, for nå har det faktisk begynt å komme dugelige alternativer i vanlige matvarebutikker. Når man lager ting fra bunnen av så tar det ofte litt lengre tid. Men ikke alltid så lang tid man tror heller. Suppe er et godt eksempel på det. Toropose, rør ut i vann, småputre 10 minutter og gjerne tilsett ett eller annet sånn at det smaker noe…. eller kok opp litt vann, buljong og krydder ha i en blomkål i biter. Kok i 10 minutt, stavmiks og tilsett fløte til passe tykkelse. Tar omtrent like lang tid, sistnevnte smaker mye bedre og er garantert sunnere.

Brød baker jeg i bulk, det tar meg 20 minutter og lage deig for tre brød. Og det tar litt tid å steke dem, men de klarer fint å være inni ovnen uten konstant tilsyn, så det er tid jeg bruker på noe annet. (grovt frøbrød)

Jeg hashtagger forøvrig insta-innlegg med lavkarbo er enkelt.

Brød og bakst er stort sett det som er mest strev med dette kostholdet, av den grunn at mye av det som trengs må bestilles på nett. Derfor dropper jeg ofte brød og bruker grønnsaker i stedet. Men, innimellom er det nå godt med brød, og lavkarbobrød bakes med frø, kjerner og fiber. Jeg bruker linfrømel, bambusfiber, fiberhusk og de frøene jeg måtte ha for hånd. Og gidder jeg ikke lage brød så lager jeg chaffel. Den består av litt revet ost og egg, og stekes i vaffeljern. Fungerer helt greit som underlag for diverse pålegg 🙂

(chaffel)

Hvor mange måltider jeg spiser om dagen avhenger helt av hvor sulten jeg er, er jeg veldig aktiv så er jeg mer sulten. Spiser jeg veldig lette måltider, f.eks salater, suppe o.l så er jeg også oftere sulten.

(suppe med polarbrød lavkarbo)

Det avhenger litt av ferie også, for jeg syns det er urimelig koselig å samle familie og venner til et godt måltid…så da bryter man regel nr 1….ikke spis før en er sulten…men den brytes med god samvittighet.

Jeg har aldri hatt diabetes, men har antageligvis vært insulinresistent så det holder. Og derfor har et blodsukkerstabiliserende kosthold vært meget gunstig for meg. Stabilt blodsukker genererer sjeldnere sult, og mindre insulinproduksjon vil dermed ikke bidra så veldig til fettlagring i kroppen.

I starten trodde jeg at jeg ville savne frukt, og i starten gjorde jeg det. Men jeg kan ikke spise noe særlig av det, det trigger både sult og søtsug. Så for min del er det enklest å holde seg unna. Jeg spiser derimot de aller fleste grønnsaker, gulrot, kålrot, noen erter mm, dette trigger ikke meg, men jeg vet at flere velger å holde seg unna.

Før lavkarbo så var jeg faktisk ikke klar over hvor mange ulike grønnsaker det fantes, og hvor mye de kan varieres. Det hender jeg går inn på vegetarsider å får god inspirasjon til hvordan framheve grønnsakene. Vi ikke-vegetarianere er ikke alltid like flinke til å variere 🙂 (hasselbach sellerirot)

Og som det matglade mennesket jeg alltid kommer til å være så krevs det både kosemat, festmat og godis for at jeg skal kunne trives på en livslang kostholdsendring… for den er livslang, går man tilbake til det som forårsaket problemene i første omgang, så vil man mest sannsynlig får de samme problemene tilbake. Varig endring, for varig resultat. Men da må endringene kunne gjennomføres, også på de spesielle dagene 🙂

(maki med blomkålris)

(pizza med ekstra mye ost)

Jeg har heldigvis alltid likt å kokkelere og eksperimentere på kjøkkenet, også lenge før kostholdsendringen, og siden livet består av flest hverdager så passer jeg på å markere festdagene med litt ekstra godt.

(bursdagskake lavkarbo)

(marsipankake lavkarbo)

(kinderhjerter til jul)

Det er lov å kose seg, men det er greit å huske på at de fleste dagene er hverdager og at man da passer på å få i seg det kroppen trenger av vitaminer og mineraler, kroppen og helsa er det viktigste man har.

Jeg er heldig som bor midt i matfatet på Toten, her finnes det mange gårdsutsalg med gode, flotte matvarer til greie priser. Internasjonale butikker har vi ikke så mange av, men det finnes noen, og det er ganske lurt å sjekke grønnsaksdisken der også. Ofte god kvalitet, stort utvalg og veldige gode priser.

…var et uttrykk besteforeldrene mine brukte i Stavanger, engang inn i forrige årtusen. Det ble vel brukt til å beskrive en type bråkjekk, spesiell kar.

Denne uka har jeg vært typen i Allers, skjønt jeg er ikke spesiell bråkjekk, og ikke er jeg kar heller for den slags skyld. Men jeg har vært i Allers.

Allers tok kontakt etter at jeg skrev en kommentar under en avisartikkel på Facebook. Avisartikkelen handlet om Ozempic og vektnedgang.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Nå er ekstremt høy vekt en svært markant risikofaktor for å få diabetes 2, og etter min mening er det å forebygge vel så viktig som det å behandle i ettertid. Kommentaren min gikk på dette, men også på det faktum at jeg selv har gått ned 75 kilo, uten bruk av noe annet enn kostholdsendring.

En fasit for alle finnes ikke, men vi har alle sammen muligheten til å finne vår egen fasit.

Jeg fant min fasit da jeg byttet fastlege i 2009, jeg har hatt mange mageproblemer, store vitamin og mineralmangler og av den grunn ble det forsøkt nytenkning av kosthold. Jeg spiste i utgangspunktet ikke spesielt usunt, men konklusjonen i ettertid har vært at jeg spiste helt feil i forhold til egen kropp. Jeg var heller ikke spesielt inaktiv med 150% jobb og ikke førerkort slik at jeg gikk mye til og fra det meste.

Med nytenkning innenfor kosthold, så ble det mindre smerter og plager, manglene i kroppen forsvant, energien kom tilbake, og plutselig begynte kiloene å forsvinne også. Til tross for at jeg faktisk spiste mer enn ved tidligere slankekurer.

Jeg har alltid likt meg ute i naturen, og jeg har alltid gått mye. Men da jeg var på det største så var det enkelte ting jeg ikke klarte. Fjellet i bakgrunnen her er forøvrig besteget i ettertid. Og selv om jeg har krympet noe veldig i vekt, så er det fortsatt ting jeg ikke klarer…tror jeg. En ting på den såkalte bøttelista er å gå Flørlitrappene. Per nå er ikke kondisen til det inne, og så er jeg jo redd for høyder… Litt kjipt å finne ut midt i de drøye 4000 trappetrinnene at en hverken tør gå opp….eller ned igjen 😀

Jeg har forsåvidt alltid vært barnslig også, og det greieste med å være så stor er jo at man er vanskeligere å kidnappe. Men her ble jeg altså nesten tatt til fange i Astrid Lindgrens verden…en park jeg valgt å besøke helt uten barn 🙂

Men man har jobba seg nedover og nedover i vekt, tviholdt på det kostholdet som har fungert for meg. Selv om det har vært vektplatåer på størrelse med Hardangervidda innimellom. Vært passe aktiv, jeg liker å gå, å svømme og å være ute….men noen toppatlet blir jeg aldri. Selv om jeg fikk medalje fra VM på spark, utfor. En moro-event som skjer hvert år, og som i aller høyeste grad kan anbefales. Så kryss av for Hurdal spark-vm i kalenderen 🙂

Vektreisa mi, kostholdet mitt, livsstilen min og alt det derre, det kommer jeg nok til å skrive mere om her på bloggen. Men akkurat nå har dere faktisk sjansen til å lese om det i Allers.

Aldri gi opp, det kan ta tid å finne rette veien, og den kan være full av bølgedaler underveis, men målet kan nås…bare man holder seg på rett vei.

Tinnbryllup kalles dette, vi burde nesten feiret den i Tinn i Telemark….en koselig liten plass vi har besøkt tidligere. Men det gjør vi altså ikke. Vi feirer den hjemme….i år også 🙂 

Feiret og feiret forresten, vi er vel mer fra selve romantikken enn hva vi er romantiske… joda, vi har fyrt opp noen stearinlys nå og da…. når strømmen har gått.

Og vi har da drukket noen glass vin sammen, men det hovedsakelig hvis det ikke har vært mulig å velge øl istedet…

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Blomster har jeg fått, omtrent annethvert år, når det er valgkamp og du tilfeldigvis går forbi et sånt AP-telt..

Tenk, 10 år siden, gått lynkjapt opp i røyk. Vi har gjort mye sammen, sett mye sammen, ledd mye sammen. Det var igrunnen derfor det ble oss to, vi lo så godt sammen. Humor i hverdagen må man ha, det blir så himla alvorlig hvis ikke.

Jeg tviler igrunn på at du husker dagen i dag, jeg vet du husket den for omtrentlig ei uke siden og det går faktisk helt fint. Selve datoen betyr ingenting, så lenge du husker på hvem du er gift med. Og det vet jeg at du gjør. Aldri følt meg så trygg med noen som sammen med deg.

Men jeg har husket datoen, jeg husker de fleste datoer, jeg vet når du har bursdag, og når ekskona di har bursdag, når søstera di fyller år og når ungene dine har sine dager….og så minner jeg deg på dem, sånn at du rekker å gratulere 🙂

Kake har jeg laget og middagen er klar. Og gave har jeg….skjønt ikke i tinn.

Gratulerer så masse med bryllupsdagen kjæresten min, og takk for at du holder ut. Elsker deg.Perfekt liten platte jeg fikk ordnet i anledning dagen vel 🙂

Jeg har alltid likt gamle ting, historie, gammel arkitektur og mote. Noe som fortsatt er gjeldene. Det er ikke alvorlig mye nytt å spore her i huset. Jeg ønsker meg gjerne brukt til jul og bursdag også, men det er nok ikke så mange som tør å gi brukte gaver, selv ikke når det står på ønskelista.

Det første loppemarkedet jeg husker at jeg var på, var i Betania. Loppemarked, tombola og lotteri. Jeg fikk 5 kroner av mamma som jeg kunne bruke akkurat som jeg ville. 1 kroner gikk på tombolaen, jeg vant en pose Kongen av Danmark, ikke den aller største favoritten, men godis var godis…og absolutt ikke noe man fikk hver dag. Det gikk sikkert ei krone på lotteri også, men kan ikke huske at jeg vant noe der.

Og så var det loppemarkedet…

Der fant jeg den fineste kjolen jeg dittils hadde sett, en nydelig blå og hvit, med blondekrave og svingskjørt. Sett i ettertid så var den antagelig fra rundt 1952/53, loppemarkedet var i 1974… Jeg viste stolt fram kjolen til mamma, som helt tydelig ikke var overimponert 🙂 Det var vel omtrent da jeg konkluderte med at jeg hadde mine egne preferanser.

Og sånn har det igrunn vært hele livet, jeg liker det gamle.

Jeg leste gjerne Per Hansson og Det største spillet, mens jevnaldrene venninner i 13-14årsalderen heller satt med nesa i det utrolig kjedelige Romantikk, og jeg syns at musikken pappa spilte, country og gamle shantys var adskillig finere enn Duran Duran og den andre popmusikken de overnevnte venninnene digget.

Både Per Hansson og gamle shantys står fortsatt i hylla her.

Jeg var et spørrende barn, antageligvis klarte jeg å drive enkelte voksne midlertidig fra forstanden. Jeg husker at jeg bokstavelig talt spurte mormor om det fantes dinosaurer da hun var liten. Jeg var rundt 7.. Mormor bare lo, men hun benektet at det var dinosaurer da. Noe jeg faktisk ble litt skuffet over.

Jeg tror jeg må ha den spørrende nysgjerrigheten etter min far, mannen som skar opp den hardt ervervede fotballen sin, for å undersøke hvorfor den hadde sprett.. Trekkspillet til farmor ble også delt i to, for å finne ut hvorfor det laget lyd, og ikke minst radioen de hadde spart til kjempelenge….pappa måtte jo finne ut hvorfor det var stemmer inni den, så han skrudde den i fra hverandre..

Disse to kommer jeg fra, og jeg har nok arvet noe fra dem begge.

Slekt, det er noe som har opptatt meg i senere år. Jeg spurte helt klart mye i tidligere år, men jeg spurt helt klart ikke nok. Og nå har jeg svært få igjen som jeg kan spørre.

Jeg begynte med slektsgransking, og til mer jeg gransket til mer ønsket jeg at jeg hadde mange å spørre, for jeg fant ut så mye. Fra tragiske ulykker, stor fattigdom, krigsinnsats og foregangsmennesker innen koppe- og tuberkulose epidemiene. Samt at jeg fikk helt ny familie i et slektsledd, grunnet dna. Dna var egentlig litt snålt, 100% vestlending. Nå er jo ikke dnabanken spesielt fullstendig, men mine gener kunne altså spores kun fra vestlandet.  Jeg er langt fra ferdiggransket, men denne hobbyen ble lagt vekk for et par år siden, jeg følte omtrent at jeg fikk støv på hjernen og hornhinnene av å lese alle de gamle kirkebøkene på nettet. Og er det noe jeg ikke vil ha, så er det støv på hjernen 😀

Men jeg fikk en forespørsel for litt siden om den gamle slekta, så nå er jeg på leting etter dokumentene…for jeg er helt enormt flink til å rydde ting til lure plasser. Det hadde også vært interessant å komme i gang igjen, nye årganger har blitt frigjort i folketellinger, og flere dokumenter har antageligvis blitt transkriberte.

Og så burde jeg så absolutt bli flinkere til å katalogisere det jeg oppdager. For med mitt løsark og stikkordsystem så er det vel endel å nøste opp i på nytt…det vil si, når jeg endelig har funnet ut hvor den lure plassen er.

Jeg elsker å oppleve nye steder, men mest av alt er jeg glad i å reise i eget land og i våre nærmeste naboland.

Det blir vanligvis flere småturer rundtomkring her hjemme på bjerget i løpet av året og i år ble vi invitert med på båttur av datter og svigersønn, så da fikk jeg oppleve for meg et ganske nytt sted på en helt ny måte. Jeg har vært både på Hvaler og langs den svenske vestkysten flere ganger, men aldri med båt.

Første stopp på turen ble Kosterøyene, store deler av Kosterøyene er en marin nasjonalpark. Najonalparken deles med Norge, og på norsk side inngår området Ytre Hvaler i nasjonalparken. Over 6000 ulike arter har tilhold i dette området. Vi traff ikke på alle, men det lå iallefall mange seler på skjærene og solte seg. Vi lot selene få sole seg i fred, og satte kurs mot andre holmer og skjær istedet.  Det er et veldig populært område for båtfolket, her finnes ly for vær og vind, og på flere av holmene er det satt opp toaletter. Til tross for fryktelig mange båter på en god dag, så var det svært lite søppel å finne. Båtfolket er flinke sånn sett. 🙂 Vi var heldige med været, sol og varme alle dagene vi var på sjø og skjær. Men det regnet litt de to dagene vi valgte å dra inn til fastland for å proviantere litt.

Det ble noen badeturer, og det var bare herlig når det var varmt. 20 grader i vannet er akseptabelt. Og for aller første gang i mitt liv så fikk jeg hilst på brennmanet….på litt for nært hold.

Vi dro såpass lang syd som til Väderöarna, en gruppe holmer og skjær med både vertshus og gjestehavn, men det er ingen fastboende her. I tidligere tider var det bebodd, både av loser og fyrvoktere. Utsynet mot vest var magisk i solnedgangen.

Vi hadde stort sett med oss niste ombord og valgte å grille i kveldinga. Men vi koste oss ute å spiste et par ganger også, bl.a nydelige lokale sjøkreps.

Jeg fikk god farge på turen, bl.a røde striper etter brennmanet og blåmerker etter krangling med glatt trapp…. men alt i alt en utrolig flott tur som jeg koste meg med hvert eneste sekund…. minus de tre sekundene i trappa forresten.Siste overnatting på turen ble på Hvaler, og også her var det flott. Mange lune viker og småstrender rundtom. Og på Nordre Sandøy ligger det en alldeles koselig kafe, Makø kafe og gård.  Den kan anbefales. God mat til gode priser.

Ha en fortsatt fin sommer 🙂

Etter et par år hvor ene arvingen flyttet hjem ei stund, på let etter en leilighet nærmere her, så har jeg fått hobbyrommet mitt tilbake. Arvingen har flytta et par mil unna, noe som for moderen er mye kjekkere enn på andre kanten av landet.

Alt hobbyutstyret mitt ble stuet inn i skap og hyller der det tilfeldigvis var ledig plass, og tatt fram sånn litt etter litt ved behov. Noe som har resultert i et voldsomt rot i det meste av hobbysaker.

Nå har jeg endelig fått sortert det meste og fått det tilbake inn på hobbyrommet på mer eller mindre faste plasser. Tegneutstyr, sy og broderiutstyr, strikke og hekleutstyr osv …det siste som gjenstår er perlene…har grudd litt for å gå i gang der…. Det er utrolig mye, og alt er stort sett bittesmått.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Smykkelaging er en kjær hobby, men den har vært på mer eller mindre vent i et par år nå. Jeg gleder meg til å komme i gang igjen når jeg har gjenvunnet oversikten.

Jeg bruker all slags perler, av halvedelstener, krystaller, glass, plast, tre og metall. Tilogmed noen hjemmelagede av fimoleire.  Forhåpentligvis tar det ikke så alvorlig lang tid å få sortert alt.

Kanskje kan jeg begynne å selge litt på messer og lignende igjen, det blir man ikke rik av for å si det sånn, men man treffer iallefall veldig mange trivelige mennesker.

Jeg liker i grunnen best å lage armbånd, mye fordi det er det jeg helst bruker selv også, og da aller helst slike med strikk. Kjeder og smykker brukes hovedsakelig bare til penbruk, og mine sarte ører takler ikke så godt ørepynt.  Jeg er glad i farger, og går ofte fargerikt kledd, og da er det jo kjekt med tilbehør som kan matche enhver farge.

Jeg fant en gammel perlevev blant hobbyutstyret også, den hadde jeg helt glemt at jeg hadde, så gleder meg til å ta den i bruk. Blir nok noen spennende prosjekter etterhvert.

I dag regner det i bøtter og spann, så dagen brukes til baking og innendørssysler. Dagen i går derimot var fin og solrik, og den ble brukt i skogen.

Tanken var matauk, mer spesifikt kantarelljakt. Jeg har et par steder hvor det kommer kantareller hvert år, men foreløpig var det ikke mulig å se snurten av dem. Leser i diverse soppgrupper på facebook at det har kommet en god del sopp andre steder i Norge, men det var tydeligvis litt for tidlig her. Men turer i skog og mark er trivelig allikevel, får ro i sjela og stress forsvinner. Konstaterte at humlene gjorde jobben sin som de viktige polinatorene de er. Hvitbladtistelen så ikke ut til å ha problemer med saken. Hvitbladtistel ble i tidligere tider brukt som sårhelende middel forresten. Naturen byr på så mye.

Jeg kunne sikkert ha plukket flere andre matplanter, villbringebærene var modne. Og de kan forvandles til verdens beste syltetøy. Geiteramsen sto rak langs grøftekantene. Den kan kokes til en smakfull og delikat saft. Eller til gele for den slags skyld.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Mjødurten sto like rank og duftet godt. Den ble mye brukt i tidligere tider, både medisinsk og som smakstilsetning i mjød, øl, vin osv. Kløver finnes over alt, og blomstene kan fint brukes i salater eller tørkes til te.

Skogen er en gullgruve av resurser, om man ønsker å lete og sanke. Men, det ble ikke noe sanking fra skogen på meg i går, jeg sanket heller litt fra kjøkkenhagen. Er det noen som ser hva dette er?

Det er ikke sukkererter. Det er reddikbelger. Når reddiken står for lenge så vokser den seg høy og danner belger. Mangfoldige belger på hver plante, noe som gir mye mer mat enn en enkel liten reddik. Så jeg lar flere av reddikplantene stå og vokse seg store.

Belgene smaker som en blanding av kål og sukkererter, jeg spiser de gjerne rå i salater, eller som i går, lettsteker de på panna sammen med urter. Anbefales virkelig.